Det har vært mange rettsaker etter at en tidligere ansatt i BMO Tunnelsikring sluttet og startet en konkurrenende virksomhet. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Rettssakene har stått i kø - nå er tunnelentreprenør dømt for å ha gitt for lavt tilbakekjøpstilbud på aksjer til tidligere ansatte

Tre tidligere ansatte hos BMO Tunnelentreprenør fikk et utkjøpstilbud på 800 kroner per aksje da de startet konkurrerende bedrift. Et halvt år før hadde det blitt forhandlet om salg av selskapet til 18.000 kroner per aksje.

I 2016 gikk Are Oxholm, da en ledende ansatt i BMO Tunnelsikring (BMOT), ut av selskapet og startet opp en konkurrende virksomhet i form av selskapet AGTunnel.

Oxholm tok med seg flere kolleger i denne prosessen. I kjølvannet av dette har rettsakene nærmest stått i kø.

I 2017 ble den tidligere ansatte dømt i Sarpsborg tingrett for illojalitet mot tidligere arbeidsgiver BMO Tunnelsikring.

Senere snudde lagmannsretten dommen, og dømte i tillegg BMOT for å ha brutt personopplysningsforskriften.

Nylig kom det ytterligere en dom i den betente tunnelentreprenørkonflikten.

Denne gangen gjaldt det en tvist knyttet til tre aksjekjøpsavtaler for de tidligere ansatte i BMOT og én aksjonæravtale, samt krav om erstatning.

Det store stridspunktet i Borgarting lagmannsrett var verdien på aksjen som flere hadde kjøpt i sin tid som medarbeidere i BMOT, men som de nå måtte selge.

800 kroner

«Hovedspørsmålet er om et tilbakekjøpstilbud på 800 kroner per aksje ble fremsatt rettidig og tilsvarte eller oversteg en forsvarlig anslått markedsverdi, eller om tilbakekjøpsplikten etter aksjonæravtalen er misligholdt. I denne sammenheng er det også spørsmål om hva som er riktig skjæringstidspunkt for verdsettelsen av aksjene», skriver lagmannsretten i dommen.

De tre medarbeidere i selskapet BMO Tunnelsikring (BMOT) sluttet i selskapet i 2016.

Disse tre hadde også inngått aksjekjøpsavtaler på henholdsvis 1.287.500 kroner, 1.050.000 kroner og 450.000 kroner.

Prisen per aksje var henholdsvis 2.575 kroner, 3.000 kroner og 3.000 kroner.

Alle tre inngikk aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale.

Finansiert gjennom selgerkreditt

I september 2016 fikk alle tre tilbud om tilbakekjøp av aksjene til 800 kroner av hovedaksjonæren i BMO Tunnelsikring, Bever Holding.

Tilbudet ble avvist av de tre tidligere medarbeiderne. 

Ifølge dommen hadde Bever Holding en plikt til å kjøpe aksjene tilbake til markedspris, oppad begrenset til kostpris, dersom den ansatte aksjonær avslutter arbeidsforholdet og forkjøpsrett ikke blir benyttet av Bever Holding eller øvrig ansatte aksjonærer.

Tidligere ansatte fikk medhold i tingretten

Saken har tidligere vært opp i Kongsberg og Eiker tingrett.

29. mai 2018 fikk de tre tidligere medarbeiderne medhold i tingretten for summer tilsvarende kostpris på aksjene, i tillegg ble Bever Holding idømt saksomkostninger.

Bever Holding anket saken til lagmannsrette fordi de mente tilbudet på 800 kroner reflekterte markedsverdien av aksjene på det tidspunktet de tidligere ansatte fikk tilbudet.

Bever Holding viste også til at den økonomiske utviklingen til selskapet i 2016 var negativ.

Ikke-bindende bud på 18.000 kroner per aksje

Men i dommen fra lagmannsretten kommer det frem at prisen ble vurdert mye høyere enn 800 kroner bare seks måneder tidligere.

I januar 2016 ble det ført samtaler mellom Bever Holding og firmaet Roadworks om salg av alle aksjene i blant annet BMOT.

«Roadworks gav et indikativt ikke-bindende tilbud til Bever Holding om kjøp av aksjene i BMOT for 78,8 millioner kroner, som tilsvarte en pris per aksje på cirka 18 000 kroner. Selv om dette var cirka et halvt år før spørsmålet om tilbakekjøp av ankemotpartenes aksjer oppstod, gir tilbudet fra Roadworks en indikasjon på at aksjenes verdi i september 2016 i hvert fall oversteg kostprisen på henholdsvis 2.575 kroner og 3.000 kroner», skriver lagmannsretten.

Bever Holding mente aksjene hadde mistet sin verdi

Bever Holding forklarte på sin side prisfastsettelsen på 800 kroner per aksje slik:

«Bever Holding foretok en forsvarlig vurdering av markedsverdien sett hen til de økonomiske realiteter og fremtidsutsikter i BMOT man faktisk hadde kunnskap om på tidspunktet for fremsettelsen av tilbudet. BMOT hadde en svært negativ utvikling etter september 2016, og aksjene mistet sin verdi. En sentral årsak her var underskudd i BMOTs prosjekter i 2016, Senja-prosjektet, Veitastrand-prosjektet og Hundvåg-tunnelen. Tilbakekjøpstilbudet var bedre enn hva de underliggende økonomiske realiteter i BMOT i ettertid rent faktisk forsvarte», står det i dommen.

Lagmannsretten: Kostpris er riktig pris

Men lagmannsretten mener prisen er for lav og kommer til det samme resultat som tingretten.

«Tilbakekjøpstilbudet ble fremsatt innen rimelig tid og utgjorde intet brudd på aksjonæravtalen. Når det gjelder verdsettelsen av aksjene, er det ikke grunnlag for å foreta en justering av hensyn til at det dreier seg om tilbakekjøp av aksjer fra en ikke-kontrollerende minoritet», skriver lagmannsretten i dommen.

Det konkluderes med at Bever Holdings tilbud, som lå langt under aksjenes kostpris, ikke baserte seg på en riktig verdi av aksjene selv om man hensyntar det slingringsrom som må godtas ved verdsettelse av aksjer.

– Aksjeordningen var et tapsprosjekt

Advokat Jarl Borgvin Dørre i Advokatfirmaet Lund & Co DA har vært en av advokatene for de tre de tidligere medarbeiderne.

Han gir, som lagmannsretten, uttrykk for at aksjeordningen, med tilbakekjøpstilbudet de fikk fra Bever Holding, var et rent tapsprosjekt for de tidligere medarbeiderne, og at de i realiteten ble nødt til å betale penger for å slutte i sine stillinger.

– Da de kjøpte aksjer, ble det fastslått at BMOT skulle ha en aksjonærvennlig utbyttepolitikk. Aksjene ble finansiert med selgerkreditt fra morselskapet Bever Holding, og gjelden skulle nedbetales over ti år, forutsetningsvis med utbytte. Men det ble aldri utbetalt noe slikt utbytte, sier Jarl Borgvin Dørre til Byggeindustrien.

Da Bever Holding mente at aksjene var mindre verdt enn kostpris, ble de tidligere ansatte også avkrevd mellomlegget, hevder advokaten.

– Det ble anført av de tidligere medarbeiderne at Bever Holding hadde misligholdt aksjonæravtalen, og at dette var en avtale med mangler. Som det fremkommer av lagmannsrettens dom, mangler avtaleverket et skjæringstidspunkt og en mekanisme for å fastsette markedsverdien. De tidligere ansatte har blitt tvunget til å gå til rettens vei for å unngå å betale den angivelige gjelden da de sa opp sine stillinger. Alternativet ville vært å bli i BMOT og håpe at det en dag ville bli utbetalt tilstrekkelig utbytte til å dekke aksjekjøpet, sier han.

BMOT overrasket over dommen

BMOTs hovedaksjonær Bever Holding har foreløpig ikke besluttet om dommen skal ankes.

– Vi vil bruke mer tid på å vurdere dommen nærmere sammen med våre advokater, skriver Vidar Pettersen i Bever Holding til Byggeindustrien.

Han skriver i en mail til Byggindustrien at motparten i utgangspunktet anla denne saken for tingretten med krav om at aksjonæravtalen måtte settes til side som urimelig.

– Det tapte de på i tingretten fullt ut, og det spørsmålet ble heller ikke behandlet av lagmannsretten. Vi er derfor overrasket over Dørres kommentarer rundt dette. Som aksjonærer må motpartene – som alle oss andre – leve med at aksjene blir mindre verdt når selskapet går dårlig. Dette har ikke med aksjonæravtalen eller utbyttepolitikk i våre selskaper å gjøre, skriver Pettersen i en e-post til Byggindustrien.

Han poengterer at det har blitt betalt ut store utbytter gjennom flere år til de ansatte aksjonærene i søsterselskapet og at modellen er den samme.

– Det tingretten imidlertid var uenig med Bever Holding i, var verdsettelsen som lå til grunn for tilbudet vi ga om tilbakekjøp av aksjene. Det var også kun dette temaet som ble behandlet av lagmannsretten. Vi mener lagmannsretten ikke har tatt inn over seg den dramatisk negative utviklingen BMO Tunnelsikring hadde i 2016, som var perioden da de tidligere ansatte sluttet, skriver han.

Pettersen bekrefter at det på et tidligere tidspunkt ble forhandlet om salg av noen av konsernets virksomheter, deriblant BMOT, men ikke BMOT som enkeltstående selskap.

Han mener forholdene i BMOT sensommeren 2016 var ikke sammenlignbart med det tidligere interessenter hadde lagt til grunn i sitt indikative bud.

– For øvrig ble selskapet gjenstand for et enormt verdifall som følge av avdekket feilrapportering i pågående prosjekter og en for lavt priset ordrereserve, samtidig som en rekke nøkkelansatte gikk ut og etablerte en direkte konkurrent. Alt dette materialiserte seg våren og sommeren 2016. At BMOT har lidt enorme økonomiske tap følger klart av selskapets årsregnskaper for årene 2016-2018, skriver Pettersen.

Han mener at dersom en budgiver hadde sett nærmere på selskapet sommeren 2016, ville de etter Bever Holdings oppfatning aldri tilbudt noe mer enn det selskapet tilbød motpartene i september 2016.

– Kan ikke akseptere illojal adferd

Pettersen fastslår at det ikke er et isolert verdifall på aksjene i BMOT som har vært Bever Holdings hovedanliggende i dette sakskomplekset.

– For oss har det prinsipielt sett vært viktig å vise at vi ikke kan akseptere det vi anser som illojal adferd, i strid med arbeidsgivers interesser og fra mennesker som var betrodd med sentrale og godt betalte stillinger, skriver han.

Bever Holding mener at retten overser at den tidligere ansatte og de øvrige som nå driver AGTunnel, påførte BMOT store tap, og at de i realiteten tok med seg kjernevirksomheten i BMOT da de stiftet AG Tunnel.

– Vi har fremlagt dokumentasjon på at den tidligere ansatte hadde planlagt etableringen av AGTunnel med nøkkelpersoner fra BMOT lenge før han sluttet i BMOT, herunder en firmapresentasjon for AGTunnel som inkluderte de ledende ansatte, datert flere måneder før de samme tre ledende ansatte sluttet hos oss. Disse hevdet vi altså overfor retten at ble lønnet av BMOT mens de planla egen virksomhet, skriver Pettersen.

Vurderer dommen

Pettersen skriver at Bever Holding har valgt å føre sakene for domstolene med krav om erstatning fordi de mener seg utsatt for illojal opptreden i arbeidsforhold.

– Dette behandlet imidlertid ikke lagmannsretten i denne saken. Vi har ført bevis for at den tidligere ansatte før han sluttet har planlagt å starte AG Tunnel med våre nøkkelansatte, var i kontakt med kunder/forretningsforbindelser av oss og tilrettela for andres oppsigelse fra BMOT. Domstolene har ikke tatt endelig stilling til disse forholdene, fordi sakene har blitt avgjort på andre grunnlag, skriver han.

Pettersen fastholder at dette gjelder med unntak av en økonomisjef, som tingretten fant at hadde tatt med seg forretningsdokumenter fra BMOT over til AGTunnel, og hvor BMOT ble tilkjent erstatning.

– Ser fram til å bruke tid på drift og ikke rettssaker

Daglig leder Are Oxholm i AGTunnel er fornøyd med lagmannsrettens avgjørelse og ser fram til å kunne bruke tid på drift og ikke rettssaker i tiden fremover.

– Jeg og mine to kolleger føler dette er en rettferdig dom. Det mente vi både etter avgjørelsen i tingretten og dommen lagmannsretten nå har kommet frem til. Jeg håper motparten nå tar til fornuft og at saken avsluttes med denne dommen, men med den porteføljen vi har hatt med motparten vår er det ingenting som er sikkert, sier Are Oxholm i en kommentar til Byggeindustrien.

– Du er klar på at du selv ikke har opptrådt illojalt?

– Jeg er klar på at jeg overhodet ikke har opptrådt illojalt, og det har også kommet tydelig frem i sakene som har vært behandlet i rettssystemet. Dersom noe har vært det, så er det motparten, sier Oxholm. 

– Har det vært en belastning å drive og starte et selskap og samtidig stå i disse rettsprosessene?

– Det har vært enormt tungt. Det har vært tre rettssaker, og det har kostet mange millioner i advokatkostnader. Det sier seg selv at det blir tøft når man starter opp med 100.000 kroner i egenkapital, sier Oxholm.

Nå håper han på at AGTunnel kan fokusere på drift, og ikke rettsaker.

– Det blir en stor lettelse. Dette har vært tøft, og man har følt at man står som David mot Goliat, sier Oxholm.