Regjeringens boligknipe

Boligmarkedet er i overkant hett om dagen - i hvert fall i visse deler av landet. Det er ingen enkel oppgave å justere kursen og regjeringen har nå en stor utfordring.

Som oftest evner markedet selv å justere kursen - i hovedsak er det jo slik at etterspørselen styrer tilbudet og prisnivået. Nå er det imidlertid så billig å låne penger at mange går for tungt inn i lånemarkedet og budrundene har en tendens til å gå over alle støvleskaft. De som låner til langt over pipa vil dermed få et stort problem når rentene på et etter annet tidspunkt igjen vil stige.

Når renten vil stige er imidlertid meget usikkert. Den yngste generasjonen av boligkjøpere har aldri opplevd det man tidligere kalte normalrente. De kan godt være at det også vil gå mange tiår før vi får 90-tallets og 2000-tallets rentenivå igjen - kanskje vi aldri vil se det.

I utgangspunktet har det vært og det er fortsatt gunstig å eie bolig i Norge. Beskatningen er lav og verdistigningen har de siste tiårene vært eventyrlig. Det e derfor mange som etterlyser mer beskatning på bolig – blant annet for å unngå at boliger benyttes som ettertraktede investeringsobjekter. Videre ønsker Finanstilsynet en strengere utlånspraksis for å stagge utlånsiveren i bankene og en stadig høyere gjeldsgrad hos lånekundene.

Her får finansminister Siv Jensen en utfordring. Mer skatt på bolig er nok helt uaktuelt - det går mot både Høyres og FrPs filosofi - og ville også møtt stor mostand hos flere av opposisjonspartiene og i befolkningen generelt. Vi tror derfor dette vanskelig vil la seg gjøre. Både før valget og i sin tidlige periode som finansminister var også Siv Jensen høyt på banen for å løsne opp på det hun mente var Finanstilsynets for stramme utlånspolitikk. Å gå tilbake på dette nå er nok heller ikke noe hun har spesielt lyst til. Men hun har uansett gått ut med at noe bør gjøres, så får vi se hva som skjer. Men at bankene kan bli pålagt å følge en litt strengere utlånspraksis vil kunne skje. Vi leser i DN ar det er noe banksjef Rune Bjerke i DNB advarer mot og mener heller bankene bør få styre dette selv og utøve godt bankhåndverk. Vi vil tro mange andre er enige i ham om akkurat dette.

Det er viktig å huske på at det er bred enighet om at vi har en godt fungerende boligmarked her i Norge. Modellen med at flest mulig skal få sjansen til å eie egen bolig, med fordelaktige skattemodeller, er i høyeste grad med på å gjøre at forskjellen mellom fattig og rik har blitt mindre Det å eie sin egen bolig gir en stor grad av forutsigbarhet og har også medført at veldig mange har fått ta del i den kraftige verdistigningen på landets boliger. I hovedsak er det jo slik at folk kjøper en bolig for å bo der i selv i lengre tid og ikke som et investeringsobjekt.

Vi kan se tendenser til et begynnende skille i markedet. Er man ung i dag er det veldig vanskelig å komme inn på markedet i de store byene. Man må i alle fall være to som kan dele på utgiftene og mange må også ha hjelp fra foreldre eller andre. Å få de med lavtlønnsyrker inn på boligmarkedet er ikke lett. For en sykepleier er det nærmest umulig å få råd til å kjøpe en egen bolig i Oslo, Bergen eller Trondheim. En type arbeidskraft som alle byer sårt trenger får altså problemer med å bosette seg i sentrale strøk. Å finne en god løsning på dette er selvsagt ikke så enkelt. Både strengere utlånspraksis og høyere boligbeskatning vil uansett også gå utover disse gruppene.

Det er i utgangspunktet bare en ting som kan gi et mer balansert bilde mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet – og det er egentlig ganske enkelt i all sin kompleksitet - bygg flere boliger!