Finansminister Jan Tore Sanner hjemme på morgenen før han legger fram statsbudsjettet for 2021. Foto: Terje Pedersen / NTB

Regjeringen trapper ned oljepengebruken til neste år

Regjeringen tror på bedre tider til neste år og vil bruke 90,9 oljemilliarder mindre enn i år. Men usikkerheten er fremdeles stor, understrekes det.

Fakta om nøkkeltall i forslaget til statsbudsjett for 2021

Årets tall i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2021 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 313,4 milliarder kroner (404,3). 90,9 milliarder kroner mindre enn i år.

* Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 3,0 prosent (3,9).

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 2,9. Koronajustert budsjettimpuls 1,0. (4,1):

* Veksten i sysselsettingen i 2021: Forventet opp 0,6 prosent (-1,6).

* Ventet ledighetstall i 2021 (AKU): 4,4 (4,7) prosent av arbeidsstyrken.

* Ventet registrerte ledige i 2021: (Nav): 3,1 prosent (4,9).

* Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å øke med 4,4 prosent i 2021. (-3,1).

Regjeringen vil bruke 313,4 oljemilliarder neste år, 90,9 milliarder mindre enn i år. Det fremgår av nøkkeltallene som regjeringen la fram klokken 8, to timer før helheten i statsbudsjettet presenteres klokken 10.

– Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover. Selv om gjeninnhentingen har gått raskere enn vi så for oss i mai, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover, heter det i en uttalelse fra Finansdepartementet.

Færre arbeidsledige

Norsk økonomi antas å ta seg opp igjen etter et fall på rundt 3, 1 prosent i fastlands-BNP i år. Neste år anslås veksten i BNP til 4, 4 prosent.

Arbeidsledigheten anslås å falle fra 4,9 prosent i 2020 til 3,1 prosent neste år.

Budsjettimpulsen – hvordan den økonomiske politikken påvirker norske økonomi – anslås nå til det koronajusterte nivået 1,0, som fremdeles er en såkalt ekspansiv virkning, men langt mindre enn rekordhøye 4,5 i år.

I krisebudsjettet i mai foreslo regjeringen å bruke svimlende 420 milliarder kroner fra oljefondet. Dette er nedjustert til 404, 3 milliarder i anslagene i nasjonalbudsjettet.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har signalisert at han vil bruke det som er nødvendig også neste år, men har understreket at oljepengebruken skal trappes ned i takt med at veksten tar seg opp.

25 milliarder til koronatiltak

Så langt har det kommet lekkasjer fra budsjettet på over 100 milliarder kroner. Regjeringen vil blant annet bruke 25 milliarder kroner på ulike koronatiltak til neste år, men understreker at beløpet vil bli justert hvis det viser seg at det ikke holder. Så langt i år har regjeringen brukt 126,3 milliarder kroner på koronatiltak.

Blant de andre største lekkasjene er 40 milliarder kroner til forskning og utvikling, 32,1 milliarder kroner til jernbane og 2 milliarder kroner til regjeringens prestisjeprosjekt for karbonfangst- og lagring på Norcem i Breivik.

Flere permanente stillinger i politiet, billigere SFO for lavinntektsfamilier, økt barnetrygd og mer til fritidskort for barn er også blant de foreslåtte satsingene.

Forventer skattekutt

Hva som skjer med formuesskatten, har vært blant spenningspunktene i forkant av budsjettfremleggelsen. NRK erfarer at rabatten på såkalt arbeidende kapital, aksjer og driftsmidler, vil øke fra dagens nivå på 35 prosent til 45 prosent.

Rabatten ble økt fra 25 til 35 prosent i forbindelse med revidert budsjett i mai.

Høyres landsmøte vedtok tidligere i høst å gå inn for å fjerne formuesskatten helt. Statsminister Erna Solberg (H) rykket imidlertid raskt ut og sa at det ikke kom til å skje før det finnes metoder som unngår å skape nye nullskattytere.

Frp vrir kniven

Med Fremskrittspartiet på utsiden får regjeringen i år en langt tøffere jobb med å få budsjettet gjennom Stortinget enn tidligere.

Flere av kravene partiet har satt for å støtte budsjettet, vrir om kniven der det smerter mest for KrF og Venstre, som for eksempel kutt i bistandsbudsjettet og å sette antall kvoteflyktninger til Norge på et minimum.

I tillegg har Frp varslet motstand mot regjeringens viktigste klimaprosjekt, Norcem-prosjektet for karbonfangst- og lagring, fordi de mener skattebetalerne får en for stor del av regningen.

SV har oppfordret regjeringen til å løfte saken ut av budsjettforhandlingene for å finne et alternativ flertall på Stortinget utenom Frp.