Administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge.

Reagerer på regelendring

Arkitektbedriftene i Norge i reagerer kraftig på endringene i plan- og bygningsloven som ble presentert mandag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har endret saksforskriften til plan- og bygningsloven slik at det for fremtiden vil være tilstrekkelig med teknisk fagskole for å prosjektere hovedmengden av det som bygges, det vil si det som omfattes av tiltaksklasse 1 og 2.

Dette betyr i praksis at det ikke vil være nødvendig å være utdannet arkitekt eller ingeniør for å utforme eller dimensjonere sykehjem, skoler, barnehager, boligblokker eller boligområder.

Bransjeorganisasjonene for arkitekter og rådgivere sammen med flere av fakultetene ved NTNU og Arkitekthøgskolene i Oslo og Bergen reagerte på forslaget og avga høringer som tydelig peker på det faglige og sikkerhetsmessige som ligger til grunn å utdanne og anvende høyt utdannede spesialister for prosjekteringsfagene i byggenæringen.

- Jeg er mildt sagt sjokkert over at kommunal- og moderniseringsministeren har vedtatt disse forslagene, og ikke minst at fagavdelingene i departementet har sluppet dette igjennom, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge.

- Selv om det i dag ikke er arkitektfaglige elementer i fagskolens utdanning, og den derfor for øyeblikket ikke gir utdanning som kan gi ansvarsrett, er de nye kravene til faglig innhold satt så lavt at det er helt uforsvarlig både ut fra hensynet til sikkerhet, til funksjonene byggene har som bolig, helsebygg, sykehus, undervisningsbygg osv. og deres betydning som strategiske virkemidler i samfunnsutviklingen, legger han til.

Høringsuttalelsene pekte blant annet på oppdraget Stortinget har gitt høgskolene og universitetene, som skal gi utdanning og forskningsbasert utvikling på områder som skal ivareta samfunnets behov for bygningsmessige kvaliteter og gode steder og byer.

- Det er vanskelig å se endringene som noe annet enn et bidrag til å trekke ned prosjekteringsfagene og således norsk byggenærings behov for høyere utdanning og konkurransedyktig utvikling, sier Skavang.