De tre arkitektene Inge Hareide, Kristoffer Mo Bøksle og Martin Dietrichson etablerte KIMA arkitektur i 2008. Foto: Sverre Chr. Jarild
De tre arkitektene Inge Hareide, Kristoffer Mo Bøksle og Martin Dietrichson etablerte KIMA arkitektur i 2008. Foto: Sverre Chr. Jarild

Puster liv i historiske bygg – nå er arkitektene hedret med pris

Arkitektkontoret KIMA har pustet liv i flere av hovedstadens historiske bygninger. Nå er de hedret med den høythengende Jacob-prisen for arbeidet.

Jacob-prisen er den høyeste utmerkelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) gir til aktive formgivere, arkitekter og designere i Norge. Den ble delt ut for første gang for 65 år siden.

– Denne prisen henger ekstra høyt for oss, så dette er stort, sier Inge Hareide i en pressemelding.

Sammen med Martin Dietrichson og Kristoffer Moe Bøksle står han bak det Oslo-baserte arkitektkontoret KIMA arkitektur, som ble etablert i 2008. I porteføljen har de en rekke vellykkede transformasjoner av historiske bygg i hovedstaden, som Pressens Hus, Telegrafen, Tollbodene og Sentralen.

Sentralen i Oslo er ett av prosjektene som trekkes frem. Arkivfoto: Trond Joelson
Sentralen i Oslo er ett av prosjektene som trekkes frem. Arkivfoto: Trond Joelson

De tre arkitektene møtte hverandre da de arbeidet sammen på et prosjekt for den berømte arkitekten Sverre Fehn på oppdrag fra Arkitekturmuseet, der nettopp transformasjon og gjenbruk var sentralt. Fehns holdninger til eksisterende kvaliteter inspirerte dem.

– Vi så i tillegg at vi arbeidet godt sammen og fikk til gode resultater, så vi ville se hvordan vi kunne føre dette videre, sier Kristoffer Moe Bøksle i meldingen.

Det ble starten på KIMA, og mens andre på denne tiden betraktet Oslo som en stygg by, hadde gutta i det nyetablerte arkitektfirmaet et annet syn. Dette synet deles nå av stadig flere.

– Nå kommer arkitekter og designere fra utlandet for å få inspirasjon. Oslo blir betraktet som en pen by, og forhåpentligvis har vi vært med på å bidra til det. Det er veldig givende arbeid, sier Martin Dietrichson.

– I Kvadraturen, for eksempel, så vi masse flotte bygg og materialer, og romkvaliteter som vi ikke tar oss råd til i dag, legger han til.

Juryen: – Til inspirasjon for hele bransjen

Juryen mener KIMA er en inspirasjon for hele bransjen, og har bidratt til at gjenbruk og transformasjon har blitt et likeverdig, om ikke bedre, alternativ til å bygge nytt.

– Her har KIMA arkitektur gått foran og banet vei på en mesterlig måte. De bidrar til å ta vare på både historien og kloden, sier Guri Mo, juryleder for Jacob-prisen.

Jurylederen trekker også frem hvor gode KIMA er på å jobbe tverrfaglig:

– De anerkjenner og samarbeider tett med gårdeiere, myndigheter, interiørarkitekter, kunstnere og spesialister innen tekniske fag. Det er tydelig at prosjektene deres er gjennomtenkte og helhetlige, og det har gitt gode resultater.

Ros fra riksantikvaren

Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ariktektene fikk også ros fra riksantikvar Hanna Geiran.

– Det er flott å se hvor kvalitetsbevisste KIMA er når det kommer til både materialbruk, detaljering og formgiving. Det er utsøkte prosjekter, der nytt møter gammelt på en veldig spennende og elegant måte, sier Geiran.

Riksantikvaren er opptatt av at bygninger brukes videre på en ny og god måte, og at det sørges for kvalitet i det som tilføres av nytt.

– Og det er KIMA veldig gode på. Sett i et klimaperspektiv er dette fremtidens måte å bygge på, og de gir hele bransjen noe å strekke seg etter. De har bevist med sine prosjekter at det er fullt mulig å gjøre det på denne måten, og at det i tillegg blir veldig flotte resultater, sier Geiran i meldingen.