Grunnrenteskatten på vannkraft skal økes fra 37 til 45 prosent. Her anslås skatteinntektene til å bli 11,2 milliarder kroner årlig. Her fra Vatnedalsvatn, som er det største magasinet i Ottavassdraget. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Grunnrenteskatten på vannkraft skal økes fra 37 til 45 prosent. Her anslås skatteinntektene til å bli 11,2 milliarder kroner årlig. Her fra Vatnedalsvatn, som er det største magasinet i Ottavassdraget. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Professor: Ikke troverdig med investeringsstans for vannkraft

Flere investeringer som ville gitt mer kraft, kan bli stanset etter skatteskjerpelsen på vannkraft, advarer bransjen. Men professor mener truslene ikke er troverdige.

– Vi tør ikke å investere, og håper myndighetene tar til vettet, sier John Martin Mjånes, administrerende direktør i Sunnhordland kraftlag AS (SKL) til NRK.

i forrige uke kunngjorde regjeringen at grunnrenteskatten på vannkraft skal økes fra 37 til 45 prosent. Her anslås skatteinntektene til å bli 11,2 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer en ny høyprisavgift for kraftselskapene som skal hente inn 16 milliarder. Denne avgiften skal være midlertidig.

Lyse Energi, Hafslund Eco, Agder Energi, Eviny, Statkraft, Sunnhordland Kraftlag (SKL), Hydro, Sognekraft og Tafjord Kraft har alle prosjekter som de sier kan bli lagt på is. Samlet utgjør prosjektene investeringer på til sammen nesten 35 milliarder kroner, viser tall NRK og Energi Norge har samlet inn.

Professor Stein-Erik Fleten ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU er skeptisk til om kraftselskapene faktisk kommer til å stoppe prosjektene.

– Det er ikke særlig troverdig at kraftselskapene vil til å legge investeringer på is.

– Årsaken er at denne grunnrenteskatten er nøytral. Den er utformet til å virke slik at tiltak og investeringer som var lønnsomme før skatteøkningen, er like lønnsomme etter skatteøkningen, forklarer han.

Han presiserer at forutsetningen er at den såkalte høyprisavgiften på vannkraft bare blir midlertidig.