Powerhouse Telemark

Powerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar KvaalPowerhouse Telemark Snøhetta Photo: Ivar Kvaal

I industribyen Porsgrunn har R8 Property, Skanska og resten av Powerhouse-alliansen satt opp et av verdens mest klimavennlige bygg, Powerhouse Telemark.

Fakta

Sted: Porsgrunn

Prosjekttype: Næringsbygg

Bruttoareal: 8.400 kvadratmeter

Byggherre: R8 Property

Totalentreprenør: Skanska

Kontraktsum uten merverdiagift: 210 millioner kroner

ARK: Snøhetta

Rådgivere: RIB, RIV, RIAku, RIBr, RISol: Asplan Viak l RIE: Heiberg & Tveter l RIG: GrunnTeknikk

Underentreprenører og leverandører: Oppmåling: Geoingeniørene l Spennarmering: Spennteknikk Construction l Peling: EntreprenørService l Prefab: Con-Form l Systemvegger og glassfronter: Moelven Modus l Grunn- og utomhusarbeid: Eckholdt l Armering: Team Armering l Radon: Radonmannen l Grunnisolasjon: Jackon og Optimera l Rørlegger: Telerør l Fasadeplater: Steni l Montering fasadeplater og vinduer: Harald Johansen l Elektro: Elektro4 l Heis: Orona l Betong: Unicon l Energibrønner: Sør-Norsk Boring l Stålarbeider: Bøttger l Solceller: Solcellespesialisten l Lås og beslag: Brann og sikringsservice l Spilefasader: Hoff Snekkerverksted l Innfesting solceller: SFS l Sprinkler: Norsk Sprinklerteknikk l Branntetting: Firesafe l Maler- og gulvbeleggsarbeider: Kjellsen og Tufte l Blikkenslager: Multifag l Taktekker: Tekk l Flislegger: Murmestercompaniet L & T l Granab: Bo Andrèn l Glassfasader: Glassteam l Trapper: Safe Exit l Ventilasjon: Haaland Klima l Innredning for byggherre: Henriksen Snekkeri l Solskjerming: Vental/Hunter Douglas Norge l Rondell: Assa Abloy l Akustiske tiltak: Liland Textilhus l Byggvask: Miljø-Service l Dører: Daloc l Kontor kjøkken: Systemkjøkken l Storkjøkken: BEHA l Semullit himlingsplater: ByggSmartere

Rett ved Kulltangbrua på Vessia i Porsgrunn, og med tungindustrien på Herøya som bakteppe, har landets fjerde Powerhouse-prosjekt blitt realisert.

– Kort sagt har vi bygget et av verdens mest klimavennlige og spektakulære bygg. Et Powerhouse produserer mer strøm enn det vi bruker til bygging og drift. Det er jo spesielt i forhold til arkitektur og utforming, som har blitt et landemerke og har fått internasjonal oppmerksomhet, sier prosjektleder Per Arthur Larsen i Skanska til Byggeindustrien.

Mye av den internasjonale oppmerksomheten bygget har fått, kom etter at CNN kåret bygget til ett av de av ti mest spennende byggene som har åpnet i 2020. Ikke verst for et bygg utenfor de største byene, og med en lokal byggherre i R8 Property.

– Vi har også bygget et bygg som er i henhold til Paris-avtalen, som man kaller Paris-proof. I og med at bygninger står for rundt 40 prosent av verdens samlede klimagassutslipp, er vi veldig stolte av at dette bygget bidrar til at vi kan nå 1,5-graders målet i Paris-avtalen, forteller viseadministrerende direktør Tommy Thovsland i R8 Property.

Vise at det var mulig i Porsgrunn

R8 begynte å tenke tanken Powerhouse Telemark første gang i januar 2015. De tok tidlig kontakt med Snøhetta, men de opprinnelige planene ble endret. Prosjektet de satt igjen med har blitt kalt “den grønne diamant”, mye på grunn av alle vinklene på fasader og tak, i tillegg til klimatilnærming. Prosjektet har kun tatt litt over fem år å realisere.

– Det er kort tid i et så ambisiøst prosjekt som dette, og det har også vært en reguleringsprosess sammen med Porsgrunn kommune som gikk veldig fint, sier Thovsland.

– Hvorfor ville dere bygge Powerhouse i Porsgrunn?

– Hvorfor ikke i Porsgrunn? Mange tenkte nok, inkludert Powerhouse-samarbeidet, at dette kanskje ikke gikk an å få til i Porsgrunn. Det var knapt gjort i de store byene, og kun med et rehabiliteringsprosjekt på Kjørbo i Bærum når vi startet dette her. Det var skepsis til om det var mulig å gjennomføre dette økonomisk i Porsgrunn. Vi valgte å gjøre det fordi vi er fra Grenland, har en portefølje her og tomter vi mente var egnet for et slikt bygg. Vi regnet på det, og fant at det var forsvarlig å gjøre det i Porsgrunn. Det ble heldigvis både Skanska og Powerhouse-samarbeidet enige om etter hvert. Vi har vært avhengige av Enova-støtte for å få til dette, og fikk 12,3 millioner i større fra dem. Det har bidratt til at vi kunne realisere et slikt bygg i Porsgrunn. I tillegg så ville vi vise at det er mulig å bygge slike spektakulære bygg utenfor hovedstaden, sier en stolt byggherre.

Samtidig legger ikke Thovsland skjul på at det er økonomisk lønnsomt å bygge bærekraftig. Han forteller at hele det elleve etasjer store bygget raskt ble fylt opp med leietakere, og at dette er noe de lokale har etterspurt lenge. I tillegg til at det har en annen effekt for dem.

- Vi er litt overrasket over at det våre kunder har pekt mest på i denne prosessen har vært at slike bygg har en rekrutteringseffekt. Det er rett og slett viktig for at de skal klare å rekruttere de rette, unge menneskene i fremtiden. Samtidig bidrar vi til å redusere klimagassutslipp og miljøfotavtrykk på bygg, som er en veldig hyggelig bonus i tillegg. Men vi har tatt utgangspunkt i kundens behov, og at vi opplever en endring der, forteller R8 Property-sjefen.

Prosjektet har også vært spennende for Powerhouse-alliansen med totalentreprenør Skanska, rådgiver Asplan Viak og arkitekt Snøhetta. På åpningen av bygget uttrykte både Skanska Norge-sjef Ståle Rød og Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen glede over at prosjektet har blitt realisert i en litt mindre norsk by. De mener at dette beviser at det ikke lenger finnes unnskyldninger for ikke å bygge bærekraftig.

Krevende geometri

Selve byggearbeidene startet i begynnelsen av september 2018 på det som nesten var jomfruelig mark, som kun huset masser etter bygging av en parkeringsplass.

- Grunnarbeidene ga oss ingen spesielle overraskelser, og var som forutsatt i de undersøkelsene vi hadde gjort i forkant. Det var en blanding av silt og leire, og vi har pelet oss ned til fjell på cirka 15-20 meter, sier Larsen.

Som tidligere nevnt har interessen for å flytte inn i bygget vært stor, og det var også med på utvide prosjektet tidlig. En utvidelse som ga en Powerhouse-utfordring.

– Vi hadde et utgangspunkt med areal med solceller vi måtte ha for å få en energibalanse i bygget. Det vil si at vi produserte nok energi til å dekke energibehov i bygget. Det spesielle er at det underveis har vært korreksjoner på layouten av bygget. Kanskje man hadde behov for flere møterom og kontorer, og da måtte vi inn å korrigere energiregnskapet, for å se om vi kanskje måtte ha flere solceller for å få dette i balanse. Det har jo medført at vi har montert solceller på carporter og sykkelskur blant annet. Det har vært en buffer for å få nok areal, forklarer Larsen. Rådgiver Asplan Viak nøler ikke med å kalle solcelleanlegget på Powerhouse Telemark for det mest energieffektive i hele Norge.

Men Skanska legger heller ikke skjul på at byggets geometri har vært krevende. To av fasadene har en helning utover på syv grader. Dermed måtte dekkene krages ut litt for hver etasje, det medførte en god del ekstra understøttelse og stillas for å komme langt nok ut. Forskjellen på disse fasadene har blitt på fem meter fra bunn til topp.

– Råbygget består av betongkonstruksjoner. Der har vi etterspente dekkekonstruksjoner. Det er ikke så veldig mye brukt i bygg, men brukes mye i brukonstruksjoner. Det ble brukt her for å spare mengde armeringsjern. Å produsere armeringsjern er veldig energikrevende, så for å spare de mengdene så brukte man etterspente dekker. Vi har også brukt prefabrikerte veggelementer i byggingen, forklarer Skanskas prosjektleder.

I tillegg har inngangspartiet en glassfasade med et utheng på cirka 45 grader, og det er også spesielt.

– Vi prøvde å finne referanser og leverandører som har vært borti noe tilsvarende, og det var ikke så mange. Det har vært utfordrende både for oss og for leverandøren å få til dette her. Og ikke nok med at glassene ikke hengte ut, men de er ikke kvadratiske med 90-graders hjørner, med formet som parallellogram. Det var krevende detaljer for få det til. Når man støpte konstruksjonene måtte man ha en understøttelser for dette i fjerde til syvende etasje, så det var ganske kraftig stålkonstruksjoner vi måtte inn med for å få det til, forteller Larsen.

I tillegg har fasaden som retter seg mot Kulltangbrua en limtre-portal med høyde på bortimot 30 meter på høyeste beinet. Det er en konstruksjon som består av tre deler, og totalt veier 16 tonn. Denne fungerer som bæring for taket. Taket ble utvidet for å få nok areal til solceller.

Bevisste materialvalg

I jakten på å lage stadig bedre Powerhouse har det i dette prosjektet vært et økt fokus på materialbruk.

– Et av våre viktigste kriterier for bygget var å bruke materialer som er minst mulig energikrevende å produsere, og det andre er å bruke minst mulig materialer. Vi ville ikke legge på masse utenpå betong med sparkling og maling, og heller ikke bruke mye belegg. Men bruke rene materialer som de er, og det har vært et gjennomgående prinsipp. Vi har brukt mye betong. På overflatene er det brukt askfiner, og man har i tillegg bruk noen tradisjonelle løsninger som malte gipsplater. I himlingen har vi brukt treullsementplater. Det er treull blandet med sement som er støpt sammen. Det er et miljøvennlig produkt, som også har gode akustiske egenskaper. Teppeflisene er et produkt som er laget av resirkulerte fiskegarn. Utvendig har vi brukt tradisjonelle Steni-fasadeplater, og en spilefasade av termofuru, som er brannhemmende. I tillegg er en av fasadene og taket dekket av solceller, forklarer Larsen.

– Hvordan vil du oppsummere byggeprosessen?

– Det har gått greit. Vi har tatt de utfordringene vi har fått, men det har vært et veldig arbeidskrevende bygg. For det er ikke noe enkelt bygg å bygge. Vi har blitt satt på prøve både på løsningene og på konstruksjonene, og også at det er brukt mer tid. Tidsperspektivet og byggetiden har vært knallhard, det er det ikke noe å legge skjul på, svarer Larsen.

Han forteller at de har hatt god erfaringsutveksling fra Powerhouse Brattørkaia i Trondheim. Det er et bygg som i prinsippet har mange likheter, og teamet i Porsgrunn har vært på flere befaringer i Trondheim. Bygget er også sertifisert Breeam Excellent, og det har vært mye læring for de mange lokale aktørene i akkurat dette.

– Det har jo også økt kompetansen hos veldig mange underentreprenører i forhold til Breeam-sertifiseringen. Det med materialbruk og energiregnskap har vært viktig. Dette er et av de første prosjektene som har brukt Breeam i Telemark, forteller Skanska-mannen.

Innslaget av lokale underentreprenører har vært stort på prosjektet, og nettopp det er kanskje en av suksessfaktorene til mottagelsen bygget har fått i Grenland.

– Dette er et bygg som folk er stolte av. Man er stolte av at man har fått det til Porsgrunn, og det har blitt et landemerke. Det var det vi ønsket, å bevise at man kan bygge spektakulære bygg også i Grenland. Tror at regionen er stolt av det vi har gjennomført. Vi er i all fall stolte av å ha fått til dette prosjektet.