Podkast: Nå kommer spørsmålene rundt gjenoppbygningen – det er ordføreren glad for

Tore Haraldset er sammen med RIF-leder Liv Kari Hansteen og sjefforsker ved Sintef, Berit Time, gjester i podkasten Byggeplassen. Der snakker vi om flom, klimatilpasning og hvordan byggenæringen og samfunnet påvirkes av et klima i endring.

• Her kan du høre hele podkasten.
  

Nesbyen er en av kommunene som har fått kjenne vannets herjinger på kroppen i august. Ordfører Tore Haraldset innrømmer at det har vært tøffe uker, både som ordfører og privatperson, å stå i flommene.

– Det var tøft å stå i Hans, den første vi hadde, og spesielt når det var på topp. Det var godt når vannet gikk ned igjen og du kunne slappe av. Så ble det vel enda tyngre da bolk nummer to kom. Det har vært tøft å stå i dette. Det har vært lite søvn og mye å gjøre.

– Har du kjent litt på det selv hjemme hos deg også?

– Ja da, sier ordføreren og forteller om konsekvensene flommen fikk for nær familie da Rukkedøla steg over sine bredder.

– Jeg kan fortsatt bo i huset, men jeg har en far og to søsken som måtte flytte og som har hatt vann til langt opp på veggene. Vi har fått det ganske nærme innpå kroppen, sier Haraldset.

– Skal man bygge opp igjen på de samme på plassene som før, hva tenker du om Nesbyen og gjenoppbygningen?

– Det er et spørsmål som dukker opp. Vi har jo ganske mange hus som blir rammet ved hver flom, og nå blir jo disse flommene bare større og større ser det ut til. Vi har et eksempel på en 90 år gammel dame som blir evakuert fra huset sitt for fjerde gang, og hun sa til meg at hun ikke ville flytte tilbake, sier ordføreren og legger til at det flere som tenker samme tanke. 

– Jeg vet det er mange som er der. Jeg synes det er bra at den diskusjonen kommer opp. Man blir sliten av å gå gjennom dette så ofte som det ser ut til å bli nå.

RIF: Må gå gjennom område for område

Helt siden 2010 har Rådgivende ingeniørers forening (RIF) gjennom rapporten State of the Nation satt søkelyset på hvordan det står til med både klimatilpasning og vedlikeholdet av samfunnskritisk infrastruktur som vann- og avløpsnett, veier og jernbane. Etterslepet er enormt. 

– For å få alt opp på et akseptabelt nivå så snakker vi om 3.000 milliarder. Så skjønner jo alle det ikke kan tas i ett jafs. Vi må gjøre gode analyser i forkant og se på hvor vi kan få mest mulig nytte for minst mulig penger, sier RIF-leder Liv Kari Hansteen og legger til at det i dag er manglende oppdaterte analyser og gode nok kartlegginger på hva som må gjøres først.

Hansteen svarer slik på om vi bør bygge opp igjen der det vært flom både to og tre ganger før:

– I utgangspunktet så er det en no-brainer:  Nei. Men så må vi gå gjennom område for område, for det er ikke sånn at alle må flytte fordi de har hatt vann i kjelleren.

– Man må se på hvilke tiltak som er lønnsomme og så vet vi at det er brutalt for noen mennesker å flytte. Så jeg tror ikke det er noe ja- og nei-svar. Du må rett og slett gå inn og gjøre analyser, se på risikoen og om det er forebyggende tiltak som faktisk reduserer muligheten for at det blir skader igjen, eller om det er et område der det koster så mye å forebygge at det verken er smart eller bra for de som bor der. For det er jo en påkjenning å få ting ødelagt, legger hun til.

Gode eksempler

Advarslene har vært der lenge, men sjefforsker ved Sintef Berit Time sier det er varierer veldig fra kommune til kommune på hvor gode de har vært til å jobbe med klimatilpasning. 

Men det er flere gode eksempler.

– Forskning har vist at de kommunene som har hendelser, de har jo agert etter hendelser. Samtidig så ser vi at mange, spesielt de store byene, er gode på dette arbeidet. De har gjort mye og de har satt det i system med langsiktig arbeid for å få tilpasset det bygde miljøet mye bedre, sier Time og trekker fram både Bærum, Trondheim og Stavanger som eksempler på kommuner som har jobbet målrettet med tiltak og planer for klimatilpasning.