Forsker og høgskolelektor ved Politishøgskolen i Oslo, Anne Marthe Bjønness og spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparancy International Norge er gjester i Byggeplassen. Programleder er Frode Aga. Foto: Sindre Sverdrup Strand
Forsker og høgskolelektor ved Politishøgskolen i Oslo, Anne Marthe Bjønness og spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparancy International Norge er gjester i Byggeplassen. Programleder er Frode Aga. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Podkast: – En underskog av handlinger som ligger i gråsonen og som ikke er bra

Hvor går grensene for korrupsjon, hvor mange blir dømt og hvordan jobber myndighetene for å avdekke hvitvasking og alvorlig økonomisk kriminalitet?

Spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge og forsker og høgskolelektor ved Politishøgskolen, Anne Marthe Bjønness, er podkastgjester i den siste epsioden av Byggeplassen. Der snakker de om korrupsjon og hvitvasking og hvor utbredt dette er i norsk næringsliv og byggenæringen.

HER FINNER DU PODKASTEN

Tidlig 2022 ga publiserte Transparency International Norge en samling av korrupsjonsdommer i Norge fra 2003 og frem til 2021. Totalt oppsummerer heftet rundt 70 dommer, hvorav flere av er knyttet til bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

Tor Dølvik tror antallet kun er toppen av isfjellet.

– Det skal ganske mye til for å komme frem til en rettskraftig dom. Det er strenge krav til bevis for at noen skal bli kjent skyldig i fullbyrdet korrupsjon, sier Dølvik når han blir bedt om å kommentere antallet dommer som er kommet i løpet av nesten 20 år.

Han peker på at det veldig mange flere saker som etterforskes enn de som ender opp med rettskraftig dom.

– Jeg tror vi har talt opp 580 saker fra politiet som er blitt etterforsket for korrupsjon, og det er bare en håndfull av dem som er endt opp med en rettskraftig dom. Det betyr ikke nødvendigvis at alle andre er kritthvite og rene, men det holder ikke for en rettskraftig dom. Vi tror kanskje at det er en stor underskog av handlinger som ligger i gråsonen og som ikke er bra, og som man rydde opp i selv om det ikke ligger så mange i den domsamlingen vår, sier Dølvik i podkasten.

Han sier det kan være krevende i både små og store kommuner å trå riktig, dersom folk som kjenner hverandre sitter på ulike sider av bordet i en sak.

– Vi har ganske strenge regler for habilitet i norsk offentlig forvaltning, så hvis man følger habilitetsreglene så er man på trygg grunn. Du skal ikke behandle en sak der du er part, eller har nærstående som er part i saken eller om det er andre særforhold som gjør at din uavhengighet som saksbehandler eller politiker kan trekkes i tvil. Da skal du ikke ha noe med den saken å gjøre.

– Men så vet vi jo at det er massevis av uformelle nettverk. I små samfunn der alle kjenner alle – der man bekler ulike roller og man har kanskje gått på skole sammen – så jobber én i en bedrift, én klassekamerat jobber i kommunen og én jobber kanskje i lokalavisa. Alle sammen er gode venner og har vært det hele livet. Da blir det vanskelig å være kritisk til hva noen i det vennskapet gjør. Du utfordrer ikke bare en makt, men du utfordrer ditt eget nettverk. Det kan være en stor belastning.

– Samtidig innebærer det også en kontrollmulighet, for alle vet hva som skjer i et lokalsamfunn, sier Dølvik.

Men han understreker at nettverk, kjennskap og vennskap ikke bare er problem i små kommuner.

– Vi har hatt store alvorlige korrupsjonssaker i landets største og mest veldrevne kommuner også, med svære profesjonelle systemer. Der er nok risikobildet litt annerledes knyttet til store pengestrømmer, svære systemer og store kontrollspenn, sier han.

Anne Marthe Bjønnes mener det er helt sentralt i etterforskningsarbeidet å kartlegge nettverk, på lik linje med å følge pengespor.

– Det å kartlegge hvem som kjenner hverandre, kartlegge hvor pengene har gått og hvem som har snakket sammen, er kjempeviktig. Det er ressurskrevende, og det er ofte mange ting og mange undersøkelser som må gjøres. Det er en av politiets hovedutfordringer, når man står i møte med økonomisk kriminalitet, generelt, sier Anne Marthe Bjønnes.

Hun kommer også inn på hvorfor nettopp økonomisk kriminalitet er så ressurskrevende.

– Det som kjennetegner disse kriminalitetsformene er at det er så mangefasettert. Det er så utbredt og det har så mange tilsnitt fra ulike bransjer og næringer og det har avgrensninger opp mot mange kontrolletater som jobber med dette, det være seg Arbeidstilsynet, Skattetaten eller NAV kontroll. Disse multikriminelle driver med så mange ting, og da er det utfordrende for politiet å henge med rett og slett, sier Bjønness.