Enorme mengder glasopor har blitt samlet opp i Ottavsassdraget. Her fra Vågåvatnet høsten 2018. Foto: Rune Solhjell, Sel brann- og redningsvesen

Omsatte for 95 millioner kroner i 2019 – nå krever Miljødirektoratet at Glasopor AS tar regningen på over 16 millioner kroner etter «tusenårsflom»

Miljødirektoratet har sendt varsel til Glasopor AS om at direktoratet vil fremme krav mot Glasopor om refusjon av statlige midler etter opprydningen av glasopor i Ottavassdraget etter storflommen i 2018. Utgiftene er på over 16 millioner kroner.

Kravet dreier seg om utgifter staten har hatt til planlegging og gjennomføring av tiltak etter § 74, for opprydding av forurensning i form av glasopor i Ottavassdraget og tilgrensende områder.

«Utgiftene beløper seg til kroner 16.656.396», står det i et brev Miljødirektoratet har sendt til Glasopor AS i Skjåk.

Peker på Glasopor AS

I et vedtak 14. september opprettholder også Miljødirektoratet Fylkesmannen i Innlandet sitt vedtak av 14. februar 2019, jamfør forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Vedtaket omfatter pålegg til Glasopor AS om utarbeidelse av oppryddingsplan og opprydding av glasopor som forurensning tilført Ottavassdraget i verdifulle og sårbare naturområder innen vårflommen 2019.

Det var avisa GD som først omtalte saken.

Direktoratet begrunner refusjonsvarselet slik:

«I oktober 2018 ble ca. 25 000 m3 glasopor spredt fra Glasopor AS' utelager til Ottavassdraget og tilgrensende områder, i forbindelse med flom forårsaket av snøsmelting i fjellet og kraftig regnvær. Fylkesmannen i Innlandet fattet 14. februar 2019 vedtak om at Glasopor AS skulle planlegge og gjennomføre opprydding av nærmere angitte områder, med hjemmel i forurensningsloven § 7, fjerde ledd», står det i brevet.

«Glasopor AS ga gjennom sin advokat uttrykk for at virksomheten ikke påtok seg ansvar for forurensningen i samsvar med pålegget fra fylkesmannen. Det hastet med å få gjennomført tiltak våren 2019 for å begrense spredningen av glasopor. Derfor fant Fylkesmannen i Innlandet det nødvendig å iverksette planlegging og opprydding med hjemmel i forurensingsloven § 74, første og annet ledd», skriver Miljødirektoratet.

Krevende arbeider våtmarksområder og strandsoner

Det vises til at Fylkesmannen i Innlandet sørget for at påvirkede områder ble kartlagt, og at særlige sårbare områder ble identifisert. Det er disse områdene som ble prioritert for opprydding. NORVA24 fikk oppdraget med å rydde opp i forurensningen. Oppryddingen ble avsluttet som planlagt innen 15. juni. Arbeidene skal ha vært krevende fordi det har vært vanskelig å benytte tyngre maskiner i våtmarksområder og ellers i strandsoner og flomsoner langs vassdraget.

«Fylkesmannen innhentet anbud på oppryddingen etter fastsatte regler for offentlige anskaffelser. Tiltakene er gjennomført og i etterkant kontrollert av Fylkesmannen. Fylkesmannen har opplyst om at samlet kostnad etter planlegging og opprydding er på 16.656.396 kroner», står det i brevet.

Miljødirektoratet viser til at Fylkesmannen i vedtak 14. februar 2019 har utpekt Glasopor som ansvarlig for glasoporforurensningen og stilt krav om opprydding, noe som ble opprettholdt av Miljødirektoratet i etterfølgende klagesak.

«Det følger av forurensingsloven § 76, første ledd, at det offentliges utgifter til tiltak etter forurensningsloven § 74 kan kreves refundert av den ansvarlige for forurensningen. "Den ansvarlige" etter § 76 vil være den eller de samme som kan holdes ansvarlig for gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 7», står det i brevet.

«Det vil etter dette være hjemmel i forurensningsloven § 76 første ledd til å kreve at Glasopor AS refunderer utgiftene staten har hatt til planlegging og gjennomføring av tiltak etter § 74», konkluderes det i brevet.

Glasopor mener selskapet ikke kan lastes

Glasopor AS hadde ifølge proff.no en omsetning på 95,416 millioner kroner i 2019 og et resultat før skatt på 3,292 millioner kroner.

Byggeindustrien har spurt selskapet hvilke konsekvenser et krav på over 16,6 millioner kroner vil få for virksomheten.

Glasopor ønsker ikke å kommentere dette i detalj på nåværende tidspunkt. Selskapet gir heller ingen  kommentar på om selskapet vil ta saken videre i rettssystemet, eller om selskapet har forsikringer som dekker kostandene tilknyttet opprydningen.

I en kort melding skriver administrerende direktør Per Annar Lilleng i Glasopor at selskapet indirekte bidrar til flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet i Skjåk.

– Vi har ingen andre planer enn å videreføre virksomheten, og har fortsatt tro på at det finnes en løsning der det offentlige bærer kostnadene for opprydningen, skriver han.

Lilleng er uenig i Miljødirektoratets konklusjon om at Glasopor må bære ansvaret for konsekvensene av flommen.

– Vi står fast ved at Glasopor ikke kan lastes for flommen som rammet helt uventet på et sted ingen hadde forventet flom. Flommen ble heller ikke varslet av myndighetene. Vi er en liten miljøbedrift som driver vår virksomhet i tråd med alle offentlige godkjenninger, på en offentlig godkjent tomt. Næringslivet kan ikke bære et større ansvar for kostnader ved plutselige og uventede naturkatastrofer enn det offentlige, uttaler Lilleng i meldingen.

Han fastslår at det er prinsipielt viktig å avgjøre hvem som til slutt pålegges ansvaret for oppryddingen etter «tusenårsflommen» i Ottaelva.

– Dette bører ikke bare Glasopor. Dersom Miljødirektoratets konklusjon blir endelig vil den ha konsekvenser for alle som driver sin virksomhet i Norge, og viktige arbeidsplasser rundt om i landet, skriver han.