Om finansdepartementet, svensker og bostedsregistrering

Finansdepartementet har engasjert seg i saken. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal se på muligheter for endringer av det norske regelverket. Videre er de som fikk tildelt d-nummer i fjor lovet at de kan møte opp for å motta skattekort uten fare for å bli registrert bosatt. Er saken løst med dette?

Det kan synes som om røyken nå har lagt seg og at gemyttene er roet. Det er imidlertid grunn til å se nærmere på hva Finansdepartementet egentlig har bestemt. På hjemmesiden til Finansdepartementet står følgende å lese under overskriften ”Strakstiltak for svenske pendlere”:

”Arbeidsgruppen er blitt enige med Skattedirektoratet om at saker om bostedsregistrering som har oppstått som følge av at personer med D-nummer søker om skattekort for annet år på rad, stilles i bero inntil videre. ”

Svenske pendlere med d-nummer som søker om skattekort for andre år på rad er personer som kom til Norge i 2010. Med de endrede rutinene fra Skattedirektoratet ville disse blitt registrert som bosatte i Norge dersom de har hatt opphold i Norge på mer enn 6 måneder. På bakgrunn av departementets uttalelse kan disse nå møte opp og få tildelt skattekort uten at de blir registrert som bosatt i Norge. Saksbehandlingen av spørsmålet om bostedsregistrering i Norge settes på vent inntil arbeidsgruppen har konkludert.

I praksis innebærer dette ikke en endring av de nåværende regler om folkeregistrering. Det er kun saksbehandlingen som er stilt i bero.

Siden vi fortsatt har de samme reglene om folkeregistrering, blir dermed spørsmålet: Hva med svensken som kommer til Norge for første gang i februar 2011, skal han registreres som bosatt?

Har vi nå fått et system hvor de som ankom i fjor er innvilget en form for amnesti, mens de som kommer i år skal registreres som bosatt?

Saker om folkeregistrering behandles av folkeregistermyndighetene. De er pliktige til å behandle flyttemeldinger etter gjeldende regelverk. Finansdepartementet er overordnet myndighet og har innenfor visse rammer anledning til å styre forvaltningen, herunder stille saksbehandlingen av visse saker i bero. Departementet kan imidlertid ikke endre regelverket for bostedsregistrering.

Jeg tror ikke departementet har ment at det skal være et to - sporet system i disse sakene. Det er uheldig med et system som behandler like saker ulikt. Hensikten bak departementets utspill, å bevare det velfungerende arbeidsmarkedet mellom de nordiske land, og da kanskje særlig mellom Sverige og Norge, taler for at heller ikke de som ankommer Norge i 2011, og befinner seg i en situasjon hvor de pendler mellom Norge og Sverige, skal registreres som bosatt i Norge.

På denne bakgrunn bør også saksbehandlingen av en bostedssak for en svensk pendler som kommer til Norge i 2011 settes i bero, på lik linje med de som kom i 2010.

Til sist et innspill til den nedsatte arbeidsgruppe; Vi har velfungerende regler om pendling for EØS-borgere i skatteretten. Det bør derfor være mulig, innenfor rammene av både EØS-reglene og den nordiske overenskomst om folkeregistrering, å applikere dette regelverket på folkeregisterområdet. Eller for å være enda mer optimistisk, kan dette være et første steg mot felles og like regler innenfor Norden om folkeregistrering?