Odlo Fabrikker

Dronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Trond JoelsonDronefoto: Z|OVENFRAFoto: BEU
Picasa

Etter å ha forfalt jevnt og trutt siden sportsklærprodusenten Odlo flyttet produksjonen fra Oppegård til Sveits, har den gamle trikotasjefabrikken fått nytt liv med 61 boliger og næringslokaler.

Fakta

Sted: Oppegård

Prosjekttype: Leiligheter og næringslokaler

Areal: 4.400 kvadratmeter

Byggherre: Bolig & Eiendomsutvikling

Totalentreprenør: Hersleth Entreprenør

Kontraktssum: 107 millioner kroner eks. mva.

Arkitekt: Shark

Rådgivere: RIB, RIG, RIBR og RIBfy: Multiconsult l RIAku: Brekke & Strand l Vann og miljø: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: Oppmåling: Solli & Hoff Oppmåling l Riving: ALTiPROSJEKT l Grunnarbeider og utomhus: Leif Grimsrud l Prefab: Kynningsrud Prefab l Heis: KONE l Rørlegger: Storm VVS l Ventilasjon: Askim og Mysen Rør l Elektriker: Vestby Elektro-Service l Tekking: Follo Tak og Vedlikehold l Parkett: Bo Andrèn Norge l Boring og montering av RD-peler/stålkjernepeling: Kraft Energi og Brønnboring l Murer, fasadepuss, flislegging og malerarbeider: Bygg & Mal l Aluminiumsarbeider: EMA Glass l Metallarbeider: Jotne Ankers l Branntetting: Byggimpuls l Blikkenslager: Blikkenslager Frode J Kristiansen l Dører: Maxbo l Fliser: Bergesen Flis l Trinnlydgulv: Aker Byggteknikk l Systemhimlinger: Modulvegger l Kjøkken, bad og byggevarer: Ski Bygg l Vinduer: Lian Trevarefabrikk

Ved siden av Greverud skole i Oppegård startet Odd Lofterød i 1945 sportstrikotasjebedriften Odlo. Selskapet utviklet etter hvert en ny type tights i Helanca-fiber. Dette ble videreutviklet til ski- og skøytetrikoter, og i Sapporo-OL i 1972 brukte hele 25 nasjoner sportsklærne fra Odlo.

Senere utviklet de også det første undertøyet i rent syntetisk materiale for sportsbruk, og Odlo-fabrikken var lenge en hjørnesteinsbedrift i Oppegård. I 1986 ble derimot produksjon og hovedkontor flyttet til Sveits.

Området ble liggende mer eller mindre brakk. Fabrikken er ikke det eneste som var på tomten. Et gammelt teglverk ble startet der i 1892, og i det tilhørende næringsbygget har det vært næringslokaler lenge. Arkitektkontoret Shark har blant annet holdt til der siden 90-tallet. Men i likhet med fabrikken, og lagrene i bakkant, var også dette bygget preget av forfall. Det manglet ikke på planer, men det var først for drøye to år siden at det ble fart på dem.

– Vi ble kontaktet for to og et halvt år siden av de som eide området den gang. De hadde forsøkt i flere år å realisere et aller annet prosjekt her. Det var ikke kommet ut i markedet, men de hadde regulert området. De bommet derimot på to ting som gjorde det vanskelig å realisere. De la opp til for store leiligheter og parkering i to etasjer, forklarer administrerende direktør Paal Gundersen i Bolig & Eiendomsutvikling (BEU) til Byggeindustrien.

– Når vi fikk tilbud om å kjøpe her hadde vi innmari lyst til det. Vi fikk et møte med Oppegård kommune hvor vi sa at de måtte være romslige med regulerings-
planen dersom vi skulle få til noe. Det måtte være mindre leiligheter og en annen leilighetsmiks. Eiendommen sto og forfalt, og noe måtte skje, legger han til.

Kommunen så nytten av dette, og gikk med på å droppe krav om leiligheter over 100 kvadratmeter og et parkeringsanlegg i to etasjer.

Det første BEU gjorde var å omprosjektere med arkitektkontoret Shark og Hersleth Entreprenør. Planene tok raskt form i det alle parter beskriver som et godt samarbeid.

Tidlig samarbeid

BEU bestemte seg for å få inn entreprenøren tidlig i prosjektet, og det var både byggherren og Hersleth Entreprenør fornøyd med.

– Vi ble invitert med inn for å se på prosjektet før de kjøpte det, og har fått vært med å finne gode løsninger og påvirke hele veien. Det har vært veldig fint for oss, og har gjort at vi har fått til gode tekniske løsninger, sier administrerende direktør Reinert Hersleth i Hersleth Entreprenør til Byggeindustrien.

– Samarbeidet var helt av-
gjørende, spesielt for det gamle bygget. Vi hadde behov for noen som kunne si noe om det gamle fabrikkbygget. Konklusjonen var at det åpenbart var noe vi kunne bruke. Ytterveggene var bra, og etasjeskillerne mer enn bra, skyter Gundersen inn.

– Jeg er nesten sikker på at dette prosjektet ikke hadde vært bygget hvis vi som utbygger hadde beskrevet det og sendt det ut på prising. Det var avgjørende at vi tok kontakt med Hersleth og sa hvor mye vi kunne bruke på prosjektet. Vi kan betale så og så mye, får vi det til, eller ikke, spurte vi. Vi fikk det til, og Hersleth kunne gå inn å kvalitetssikre prosjektet og finne optimale løsninger. Det var helt avgjørende for at det ble noe av, utdyper eiendomsutvikleren.

Resultatet ble to nye leilighetsblokker, ombygging av Odlos gamle fabrikklokaler til leiligheter og en totalrenovering av nærings-
lokalene i det gamle teglverket.

Populær fabrikk

Markedssjef Ulla Johnsen Gundersen i BEU forteller at det er den gamle fabrikkbygningen som var mest populær blant kjøperne.

Et av kommunens krav var at man beholdt den gamle fabrikk-
fasaden. Dette har ført til at de 19 boligene har store vinduer og høy takhøyde.

Mange av leilighetene i det gamle fabrikkbygget har fått takterrasser. Det vil si at taket på bygget er seksjonert slik at flere har sin egen parsell. I tillegg har man innredet et rom på taket som beboerne kan disponere som selskapslokaler.

Nedenfor fabrikken er gamle lagerbygninger revet og to nye leilighetsbygg med henholdsvis 22 og 20 leiligheter har reist seg. Under de to byggene har man laget en parkeringskjeller som også inneholder sportsboder.

Leilighetene i de to nye byggene varierer fra 51 til 103 kvadratmeter, og fremstår som moderne med høy standard. Faktisk så høy at Reinert Hersleth mener BEU skiller seg litt ut sammenlignet med andre utbyggere. I tillegg er det bergvarme som sørger for varme i alle gulv.

Flere utfordringer

– Grunnarbeidene har vært utfordrende, sier prosjektleder Thomas Thorkildsen i Hersleth Entreprenør, og trekker frem peling, omlegging av bekk og vann- og avløpsrør.

– Vi fikk pålegg av kommunen om å åpne bekken som var lagt i rør under tomten. Det var en stor jobb å legge den rundt prosjektet. Dessuten gikk hovedvannledningen til Ås under byggene, og også den måtte vi flytte. I tillegg var det bløtt her, så vi måtte pele, skyter Gundersen og Hersleth inn.

Mens de to nye byggene var mer standard å sette opp, så var det mer krevende i det gamle. Hersleth forteller at det var utfordrende å få til riktige tekniske løsninger i forhold i fabrikkbygget. Entreprenøren har isolert ut innvendig, og sørget for å bruke materialer og tykkelser som ikke ødelegger bygningsfysikken i bygget.

Med en stor barneskole som nærmeste nabo har de også måtte sørge for at leveranser til byggeplassen har kommet utenom tidspunktene elevene har blitt hentet og levert. Innkjøringen fra Skiveien som prosjektet deler med Greverud skole har også blitt flyttet.

Det gamle teglverket har også etterlatt seg en pipe som er et slags landemerke i Oppegård. Det har vist seg at pipa aldri har vært i bruk, og fugene som holder teglsteinene sammen er i ferd med å smuldre opp. Siden så mange lokalt har et forhold til fabrikken har utbygger valgt å beholde den. Den er sikret, og BEU beholder eierskapet til den og de tilstøtende næringslokalene.

Tegnet nytt nærmiljø

Det er i disse lokalene at arkitekt-ene i Shark har holdt til siden 1992, og hvor de nå har formet sitt nye nærmiljø.

– For vår del er det en helt ny hverdag, og en kjempeoppgradering for hele området, forteller sivilarkitektene Egil Haugstad og Kari Sivertsen i Shark.

– Vi har skapt et helt nytt sted i Oppegård syd. Kjøpergruppen satt på gjerdet helt til det nærmet seg ferdigstillelse. Men fra å være et hull, har det blitt en park med bygg rundt hvor til og med fossekallen har flyttet inn, legger Haugstad til.

Det er verdt å nevne utomhusområdene som ikke er til å kjenne igjen i forhold til hvordan det så ut før. For på tross av at både Skiveien og Østfoldbanen er nærmeste nabo føler man det er godt skjermet fra både vei og jernbane. Haugstad kaller det et lite økosystem fra portrommet, til parken og ned til elva som igjen har dukket opp.

– Shark står for sted, helhet og arkitektur. Sted og helhet er håndverket vårt, og har vi flaks får vi til arkitekturen. Her har vi fått til det, og skapt et nytt sted, smiler arkitektene.