Nye tiltak i kampen mot arbeidslivskriminaliteten - men er dette nok?

Mandag la regjeringen frem en revidert strategi for å stanse arbeidslivskriminaliteten som er på fremmarsj i Norge. Det er mye godt å hente her - men det er nok dessverre ikke tilstrekkelig for snu utviklingen.

Realistisk sett er det meget vanskelig få frem tiltak som vil klare å eliminere problemet, men det er nok mange, spesielt i byggenæringen, som hadde håpet på enda større ressurser i denne viktige kampen, slik at man i hvert fall hadde klart å snu utviklingen.

Så langt har innsatsen mot arbeidslivskriminaliteten ikke vært god nok. Til tross for et stort fokus rundt problemet, både fra det offentlige og det private, har man ikke maktet å gjøre noe som virkelig utgjør en markant forskjell. Det innser også regjeringen, som peker på at til tross for intenst arbeid fra Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater, så er kriminaliteten blitt grovere og mer sammensatt.

Det man best har klart å få til så langt er å sette problemstillingen skikkelig på dagsorden, og se til at alle ser utfordringene. Fortatt gjenstår det å gjøre noe som virkelig utgjør den store forskjellen.

Det var vinteren 2015 regjeringen første gang la frem sin strategi mot arbeidslivskriminalitet, hvor hovedmålet var et bredt og varig samarbeid mellom aktører i arbeidslivet og bedre koordinering mellom offentlig etater. Det er en intensivering av dette arbeidet det nå foreslås å satse videre på. Man ønsker at kontrolletatene skal jobbe enda mer målrettet, systematisk og være mer slagkraftig i kampen mot de kriminelle. 

Det foreslås som et ledd i dette også å opprette to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet. Strategien bygger på 25 tiltak, hvor de fleste av disse er videreført fra tidligere, men det er også kommet seks nye. Den nye tiltakene omfatter en sikrere identitet og identitetsforvaltning, en arbeidsgruppe som skal se på innleie, en styrking av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter, et styrket samarbeid mot arbeidslivskrim i veitransportsektoren, å vurdere registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere samt sørge for bedre registerkvalitet i offentlige registre.

Alle disse punktene, og det at regjeringen på nytt setter fokus på denne alvorlige problematikken, er selvsagt meget viktig og helt nødvendig. Når regjeringen selv peker på at det som er gjort frem til nå ikke har gitt den ønskede effekt, burde man tatt enda sterkere virkemidler i bruk for å snu utviklingen. Blant annet kunne man gjort enda mer inn mot ROT-segmentet, hvor svart arbeid og kriminelle har tatt over store deler av markedet. Dette fører selvsagt til store samfunnsmessige problemer og skaper en uholdbar konkurransesituasjon for de lovlydige som satser i dette markedet.