Nye innkjøpsdirektiver

Av advokat Tore Frellumstad, RIF Organisasjonen for rådgivere Direktivene trådte i kraft i mai ved offentliggjørelse i EF Tidende og skal være implementert i medlemslandenes nasjonale regelverk innen 21 måneder. Hensikten med de nye direktivene er å forenkle anvendelsen av anskaffelsesreglene ved å gjøre dem smidigere. Forenklingen består bl.a. i at tjenestedirektivet, varedirektivet og bygge- og anleggsdirektivet er slått sammen til ett samlet direktiv. I Norge ble som kjent dette gjort allerede i forskrift om offentlige anskaffelser i 2001. Reguleringen av forsyningssektoren vil fortsatt forbli i et eget direktiv. Revisjonen av EU-direktivene medfører en større grad av fleksibilitet i anvendelsen av anskaffelsesreglene, men samtidig stilles det også til dels strengere krav til gjennomsiktigheten i gjennomføringen av anskaffelsesprosessen. Dette gjøres bl.a. ved at offentlige kontrakter under EUs terskelverdier er underlagt de grunnleggende prinsipper i Traktaten, herunder prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet. I Norge er dette allerede innført gjennom at også anskaffelser under terskelverdiene er omfattet av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Competitive dialog De nye reglene introduserer en ny anskaffelsesprosedyre kalt competitive dialog eller konkurransepreget dialog som den omtales i Danmark. Denne prosedyren har til hensikt å sikre fleksibiliteten i forbindelse med særlig komplekse anskaffelser. Den konkurransepregede dialog gir mulighet for samtaler mellom utvalgte tilbudsgivere og anskaffer. Dialogen skal medføre at oppdragsgiver får frem de nødvendige opplysninger og løsningsforslag som han har behov for, slik at han gjennom anskaffelsen kan oppfylle sine behov best mulig. Gjennomføringen av den konkurransepregede dialog sondrer mellom to faser etter at anskaffer først har kunngjort sitt behov og valgt et antall deltakere som er med i den konkurransepregede dialog. Den første fasen er en såkalt dialogfase, hvor partene fører drøftelser/forhandling. Hensikten er å finne den mest aktuelle løsningen og danne grunnlag for en kravspesifikasjon samt fastlegge, hvordan anskaffers behov kan oppfylles. I dialogfasen må anskafferen drøfte alle aspekter av kontrakten med den enkelte deltaker, herunder de økonomiske forhold. Oppdragsgiver kan foreta dialogen i flere faser. Når det gjøres, begrenser han fortløpende antallet av løsninger som skal drøftes. I neste og siste trinn, tilbudsfasen, leverer tilbyderne sine tilbud på bakgrunn av den løsning oppdragsgiver har valgt etter dialogfasen. I tilbudsfasen er det ikke tillatt å forhandle, men bare foreta en teknisk avklaring og presisering av uklare elementer i tilbudet. Mulighetene for dialog eller forhandling er uttømt på dette tidspunkt. Ved anvendelsen av konkurransepreget dialog er anskaffer forpliktet til å benytte tildelingskriteriet det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Utvelgelses- og tildelingskriterier Kravene til anskaffers offentliggjørelse og valg av evalueringskriterier skjerpes. Etter de nye reglene er oppdragsgiver forpliktet til å offentliggjøre vektningen av evalueringskriteriene, enten ved den presise vekting eller ved å angi en ramme. Dette kan skje ved å angi en ramme for vektingen av hvert enkelt kriterium, f. eks ved at prisen vekter mellom 25 prosent og 35 prosent. Dersom oppdragsgiver kan godtgjøre at det ikke er mulig på forhånd å vekte evalueringskriteriene, er han bare forpliktet til å angi dem i prioritert rekkefølge. Miljø De nye reglene skaper større klarhet om mulighetene for å innarbeide miljøhensyn på ulike stadier i anskaffelsesprosessen. I forbindelse med valget av evalueringskriterier kodifiserer og utvider reglene EF-Domstolens praksis vedrørende anvendelsen av. Det kan stilles miljøkrav til varer, tjenester og bygg- og anlegg så lenge disse krav er relatert til kontraktens gjenstand. Miljøkravene skal presiseres i de tekniske spesifikasjoner eller i funksjonskravene, samt i tildelingskriteriene. Miljømerking og miljøstyringssystemer som f. eks EU Blomsten, Nordiske Svane, ISO 14001 med mer, kan benyttes som teknisk spesifikasjon i konkurransegrunnlaget og som dokumentasjon i tilbudet, forutsatt at de er tilgjengelige for alle tilbyderne. Andre nyheter Reglene inneholder også en regulering av rammeavtaler. Det angis en maksimal tidsramme på fire år og samtidig åpnes en mulighet for tildeling av rammeavtaler til flere leverandører. Det blir også tillat å benytte sentrale innkjøpsorganisasjoner. Oppdragsgivere kan benytte slike innkjøpskontorer til å foreta anskaffelser på egne vegne. De nye reglene tar videre hensyn til de muligheter som ligger i bruk av IT i forbindelse med offentlige anskaffelser. En nyskapning er såkalte dynamiske innkjøpssystemer og elektroniske auksjoner. Videre kan bruk av IT som kommunikasjonsform gi mulighet for forkortelse av de normale frister i forbindelse med gjennomføringen av anskaffelser.