– NTP har hatt en god effekt når den skaper forutsigbarhet. I de signaler som kommer nå, så gjør man det motsatte, sier BNLs Jon Sandnes.

NTP-kuttene: - Viktig å ha kontroll på alle innsatsfaktorene

Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL) er opptatt av at diskusjonen rundt NTP må inneholde et verdiskapingsperspektiv.

– Når Hareide nå kommer med sparekniven er det viktig å ha kontroll på alle innsatsfaktorene i kostnadsbildet og så må han se hele bildet. Ikke minst må diskusjonen rundt NTP inneholde et verdiskapingsperspektiv. For å bygge gode samfunn og skape bærekraftig økonomisk vekst, må vi, i tråd med bærekraftsmålene, legge til rette for infrastruktur, personlig mobilitet og velfungerende transportsystemer. Vi klarer ikke nå disse målene uten en samferdselssektor som er med på reisen, skriver Sandnes i en kommentar til Byggeindustrien.

Skal bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner
Han peker på at dette handler om mer enn å bygge en bro eller en vei.

– Vi skal ikke bygge bare for å bygge. Veien og jernbanen skal være med å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi må fortsette å investere i teknologi, innovasjon og digitale løsninger, som reduserer kostnadene og gir nye muligheter. Slik opparbeider vi oss også etterspurt kompetanse vi kan eksportere til utlandet, mener Sandnes.

Han understreker også at det er viktig å unngå uforutsigbarhet.

– NTP har hatt en god effekt når den skaper forutsigbarhet. I de signaler som kommer nå, så gjør man det motsatte. Når man skal gå igjennom denne «spare»-øvelsen er det avgjørende at man beholder kompetanse. Forutsigbarhet er nøkkelen for at staten skal ha leverandører som kan levere samfunnsoppdraget, sier han.

Sandnes mener at det også er viktig at man ser nærmere på valg av gjennomføringsmodeller.

– Samspillskontrakter med tidlig involvering viser at man får ned både kostnad og tid. Det finnes flere gode eksempler her for eksempel Helgelandsmodellen. Dette er helt vesentlig for å få ned kostnadene, understreker BNL-sjefen.

Han ønsker også raskere planprosesser og gjennomføringsorienterte planer og digitalisering.

– Selve porteføljestyring slik som skissert vil svare opp en del siden det vil sette hardere klemmer på kommuner som vil bli tvunget til å få ned planleggingstiden for å få kontroll på kostnader. Det er positivt, men det må være krav om digitale planer og at planene tar hensyn til at noe skal bygges, jamfør BNLs rapport tilbake i 2015 «Bedre transport og arealplanlegging», legger Sandnes til.

– Trenger forutsigbarhet
Administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) sier i en kommentar at for den norske anleggsbransjen er det aller viktigst at investeringsnivået opprettholdes.

– Forutsigbarhet er kanskje det viktigste for en bestiller som skal bidra til et velfungerende leverandørmarked. Det gjeler for store anleggsprosjekter innen vei og jernbane, og det gjelder for mindre prosjekter innen jernbaneteknikk. En nedgang i den totale aktiviteten vil være svært uheldig, og det ingen bransjer som ønsker redusert aktivitet. Anleggsbransjen i Norge har bygd opp stor kapasitet og er godt rustet til å klare de prosjektene som en har regnet med skulle komme, men trenger lang horisont for å sikre en god planlegging, sier Sandberg.

Hun peker på at i tillegg til kapasitet har bransjen bygd opp høy kompetanse innen klima/miljø og er klare til å levere på regjeringens klimamål.

– En nedgang i aktiviteten er uheldig i forhold til de investeringene som er gjort for å bygge kapasitet og kompetanse, sier hun. EBA registrerer også at Hareide oppfordrer til en konkurranse om kostnadsreduksjoner.

– Vi skal selvsagt bygge så effektivt og sikkert som mulig, og med riktig kvalitet, men etter EBAs oppfatning kunne store deler av de enorme kostnadsoverskridelsene vi har sett blant annet innenfor jernbane, vært unngått om man hadde kontrahert entreprenører som har kompetanse til å bygge under norske forhold. EBA har laget et samfunnsregnskap som viser forskjellen i verdiskapningen ved valg av entreprenør (entreprenør etablert i Norge versus utenlandske entreprenører), og hvor stor effekt dette har på sysselsetting og skatteinngang. Ifølge beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra EBA utgjør forskjellen på norsk etablerte versus utenlandske 860 årsverk på en milliard kroner. Kanskje ett av de viktigste motkonjunkturtiltak nå er å sørge for at norsk etablerte entreprenører kan være med å konkurrere om oppdragene. Kostnadsreduksjon er viktig, men vel så viktig å gjøre riktig anskaffelser første gang, det ligger mye besparelser i det, mener Sandberg.

– Når NTP skal vedtas må den være forutsigbar, i det minste i fireårsperioden, sier hun.

– Negative foreventninger
– Bransjens forventninger til fremtiden negative
Administrerende direktør Julie M. Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), sier i en kommentar til Byggeindustrien at anleggsbransjen allerede ser mørkt på fremtiden.

– Bransjens forventninger til fremtiden er negative. Dette er første gang vi i MEF har registrert dette. Bransjen skriker etter mer å gjøre, og særlig langs kysten rundt fra Vestlandet til Trøndelag er det ledig kapasitet. Da kan ikke regjeringen varsle mindre jobber å regne på. Vi trenger i tillegg at regjeringen deler opp kontrakter, så flere entreprenører kan holde hjulene i gang. Byggherrene må ha kontroll på kostnadene i prosjektene sine. Det blir helt feil hvis regningen, i form av færre prosjekter, skal sendes til små og mellomstore entreprenører kysten rundt, understreker Brodtkorb.