Norsk tunnelteknologi - Norges beste?

Det er typisk Norsk å være best,…i Norge. Norsk tunnelteknologi er best i verden blir det hevdet. Det er selvfølgelig bransjen selv som hevder dette.

- Vi sprenger raskest, lengst, dypest og billigst, tunneler og bergrom.

- Vi borer med norskutviklet datastyrte borerigger, nøyaktig og pressist etter laser.

- Vi lader med det mest moderne sprengstoff, bulksprengstoff som nesten ikke er sprengstoff før det detonerer, sprenggassene er minimale.

Når massene er lastet ut, kjører norskutviklet renskerigger, bolterigger og spruterigger, meget avanserte og effektive, inn på stuff og lapper sammen det vi har sprengt i ”stykker og splint”, nemlig konturen. Den endelige konturen er bekreftelsen på kvaliteten av tunnelsprengningen, ukeinndrift, syklustider er av mindre betydning for resultatet. Det er konturen byggherren har bestilt og betaler for, den i gjenstående fjellflaten som skal være hovedkonstruksjonen for tunnelen.

Jeg vil påstå at den Norske tunnelteknologien ikke ivaretar byggverket tunnel. Inndrift og effektivitet står i fokus og er kjennetegnet for vår avanserte norske teknikk.

Organiseringen av dette er også i verdensklasse, først sprenge effektivt, så reparere med bolter og betong. Oppgjør etter utsprengt masse og medgått sikring, effektiv sprengning med grovt utstyr gir nødvendigvis mer sikring. En vinn - vinn situasjon for entreprenør, tap - tap for byggherre.

Dette er den Norske metoden.

Byggherren får det han har bestilt, og betaler for, meter med sikret tunnel til en bra pris.

I tillegg får han:

- Store vedlikeholdskostnader

- Hyppige stengninger for kontroll og reparasjoner, (jeg er nabo til Oslofjordtunnelen)

- Ett og annet ras kan også forekomme

- Tunnelfobien vokser

Alle kostnader som kan henføres til dårlig utført kontursprengning, føres på vedlikehold, dermed blir den norske teknikken ikke skadelidende, og kan fremstå som best og billigst.

I gamle dager, før datastyrte borerigger, før det var borestål og boremaskiner som klarte å bore 5-6 meter, før vi dro til Kiruna gruver på studietur, og lærte at 23 fot lange stenger og 64mm krone var fremtiden for Norske jernbanetunneler. Før alt dette, i gamle dager, sprengte vi tunnel etter den gamle metoden, med krommet stuff, slik at det ble mindre innspenning til konturen, 14 fot stenger og 41mm krone som ga mindre stikning/hakk mellom salvene.

Det ble sprengt mange km tunnel på den tiden også, faktisk bedre tunnel med en kontur som var slettere og ikke var så oppbommet som den blir i dag. Hullavstanden mellom konturhullene var mye større, men det ga mindre oppsprekking og riss, ofte jevnere kontur. Til ettertanke, i dag teller vi konturhull og glemmer oppsprekking og nedfall.

Vi skal ikke skru tiden tilbake, men vi skal lære av den. Vi må innse at når vi borer 18 fot lange hull, rett stuff, med 51mm krone, lader med bulksprengstoff (over 2 kg/m), da belaster vi konturen ekstremt. Ett konturhull som er boret 5 m. inn til samme plan som strossehullene, trenger en bunnladning på minst 1 kg. Forsetningen blir fort over 60 cm med stikning, ansett og boravvik, innspenningen blir stor og dette krever mye energi. Det er den innerste meteren på salvene vi må rette søkelyset mot. Det blir en ekstrem energiutløsning i bunnen av en slik salve, og det viser skaden på konturen som er størst her, naturlig nok. Fokus på avstand mellom konturhullene og redusert sprengstoff blir bare overflatekosmetikk, skaden er påført konturen fra hull som ligger metervis innenfor konturen.

Romeriksporten med 23 fot stenger, 64mm krone, stikningsvinkel på 1m, var dypt forankret i den Norske tunnelteknologien, jeg bare nevner det.

En kan slå fast at den Norske metoden egner seg best i godt norsk grunnfjell, der vil for øvrig alle metoder fungere.

Byggherren må omdefinere sine anbud til å omfatte kvaliteten på tunnelkontur, oppsprekking, overfjell, glatthet osv. Tre krav vil i vareta konturen, eks:

- Den skal ha maks trapping på eks. 25 cm.

- Sprengningsriss skal ikke forekomme utover eks. 30cm i konturen

- Overfjell skal ligge på maks 3 prosent.

Overholdes dette kan en sprenge som en ønsker, avstand mellom konturhull regulerer seg selv, ladnigsmengde, borelengde og dimensjon, alt dette ivaretas av de tre kravene.

- Avvik straffes med ekstra sikring og støp for entreprenørens regning.

- Så enkelt kan det gjøres, problemet blir å få noen til å gi pris på dette.

Det er ikke gitt at en kan legge inn 5m salver i fremdriftsplanen, er fjellkvaliteten for dårlig, må sprengningsmetoden tilpasses.

Vi må komme bort fra begrepet ”Tunnelsprengning”, for vei og jernbanetunneler bør det hete ”Tunnelbygging”, det er en viss forskjell.

Oppsummering:

- Datastyrte borerigger er et framskritt for entreprenør og stuffgjeng, for bedre kontur har den ikke bidratt vesentlig.

- Effektive boremaskiner er bra for fremdriften, for konturen gir den bare større boravvik.

- Moderne bulksprengstoffer og ladesystemer er bra for fremdriften, for konturen blir det for kraftig og unøyaktig lading.

- Moderne organisering med akkord og mengdeoppgjør for sikring, er bra for økonomien til entreprenøren, men bidrar ikke til en bedre kontur.

Vel, det var den fantastiske norske tunnelteknologien, den er høyteknologisk og effektiv, sikker og rimelig, egner seg for sprengning av tunneler i godt norsk grunnfjell.

Når det skal bygges sikre, vedlikeholdsrimelige vei og jernbanetunneler, som skal trafikkeres i lang tid, det kan opplagt gjøres bedre, langt bedre.