Norsk høyere utdanning for lite internasjonal

Norsk høyere utdanning er ikke blitt mer internasjonal, konkluderer forskergruppen som har evaluert universitets- og høyskolereformen.

Den såkalte Kunnskapsreformen, den største reformen som er gjort av norsk høyere utdanning, har heller ikke ført til at studentene bruker mer av sin tid på studiene, konkluderer forskergruppen. Sluttrapporten ble mandag overrakt kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) av direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd. Ifølge rapporten er det etablert bedre apparater for å støtte opp om studiemobiliteten, og studentene er utvilsomt klare over sine rettigheter til utenlandsopphold. Men langt fra alle studentene ønsker seg opphold ute, og de strammere studieoppleggene og kravene til studieprogresjon gjør det vanskeligere, påpekes det i sluttrapporten. Få spor Her hjemme har forskertruppen funnet få spor etter internasjonalisering ved de høyere lærestedene. Selv om det har vært en viss økning i omfanget av kurs som undervises på engelsk, er det nesten utelukkende utenlandske studenter som søker disse kursene, påpeker rapporten. Få institusjoner har utviklet en strategi for internasjonalisering hjemme. Det synes å være liten tro på mer internasjonalt tilsnitt i pensum eller en mer global tilnærming til forskningstema, heter det i rapporten. Ekstrajobb En av intensjonene med Kunnskapsreformen var at studentene skulle studere mer effektivt og bruke og kortere tid på å fullføre utdanning. I tråd med dette ble blant annet den gamle ordningen med en fireårig cand.mag. grad erstattet med bachelorgraden som tar tre år å oppnå etter normalplanen. Men resultatene av evalueringen tyder ikke på at studentene har økt sin studieinnsats, heller ikke heltidsstudentene: Studentene brukte i gjennomsnitt 29,8 timer på studiene i uka, både i 1998 og 2005.