Nordmenn ser lysere på økonomien

For femte kvartal på rad er hovedindikatoren i forventningsbarometeret negativ. Det innebærer en overvekt av pessimistiske svar på de fem spørsmålene i undersøkelsen om framtidsutsiktene for egen og norsk økonomi.

Men utviklingen fra andre kvartal er positiv, framholder administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

– Resultatet fra forventningsbarometeret er en tidlig indikasjon på et stemningsskifte, sier han.

I bedring

Forventningsbarometeret er en kvartalsvis spørreundersøkelse, basert på om lag 1.000 telefonintervjuer. Et representativt utvalg av befolkningen blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi.

Hovedindikatoren har bare unntaksvis vært negativ siden målingene startet i 1992. Et resultat på -4,1 i tredje kvartal i år er det mest oppløftende siden andre kvartal i fjor.

– Vi ser en overvekt av positive svar i de fleste aldersgrupper, i de ulike landsdelene og i de forskjellige inntektsgruppene. Selv i vår hardest rammede landsdel, Sør- og Vestlandet, registrerer vi en sterk økning i framtidstroen, sier Kreutzer.

For ett år siden så norske forbrukere med større pessimisme på framtiden enn forbrukerne i EU gjorde. Dette var første gang siden barometeret så dagens lys i 1992, men nå er norske forbrukere igjen mer optimistiske enn gjennomsnittet i EU.

Skeptiske eldre

Dersom vi bryter ned på alder, er det bare i aldersgruppen 60 år og oppover at det er flere pessimister enn optimister.

– Forklaringen kan være at denne gruppen har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet. De har også den største sparekapitalen, som det er vanskelig å få god avkastning på i en lavrenteverden, sier Kreutzer.

Utsiktene til et fortsatt lavt rentenivå er noe av årsaken til at de unge ser lysere på egen økonomisk framtid, tror han.

Utviklingen i arbeidsledigheten gir også grunn til forsiktig optimisme, tror Finans Norge. De siste månedene har det vært en nedgang i antallet helt arbeidsløse. Selv om antall arbeidsløse og på tiltak nå utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken, en oppgang fra 3,4 prosent i juli 2015, er dette bedre enn ventet.

– Utviklingen i arbeidsledigheten har trolig vært bedre enn mange fryktet, noe som kan være en av årsakene til resultatene, sier Kreutzer.