NHO kritisk til budsjettet

Det skriver Hovedorganisasjonen i en pressemelding på sine nettsider fredag.

– Økte midler til jernbane, kollektivtrafikk, forskning og miljø gjør budsjettet bedre. Samtidig er innretningen på formuesskatten blitt dårligere for norske bedrifter og viktige tiltak som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe er svekket. Avtalen innebærer mange små summer til økt offentlig forbruk som ikke fremmer vekst og verdiskaping i næringslivet, uttaler NHO-direktørene Petter Haas Brubakk og Svein Oppegaard i pressemeldingen.

Misfornøyd med skattekutt

NHO uttrykker skuffelse over at regjeringen i sitt andre forslag til statsbudsjett har gått fra å kutte formueskatten med 0,25 prosent til å kutte med 0,15 prosent.

– For norske bedrifter står ikke kuttene i formuesskatten i forhold til utfordringene bedriftene står overfor. Regjeringen prioriterte i sitt forslag et kutt på 0,25 prosentpoeng. Dette ville hatt størst betydning for norske bedrifter og burde blitt vedtatt. Nå ble resultatet i stedet 0,15 prosentpoeng. Det er en dårlig nyhet for norske bedrifter, sier NHOs næringspolitiske direktør Petter Haas Brubakk.

Samtidig uttrykker NHO at de ser flere gode forbedringer i budsjettavtalen. Økt satsing på jernbaneinvesteringer, jernbanevedlikehold og kollektivtrafikk trekkes frem som positivt for å bidra til å løse de store transportutfordringene i byene og bedre driftsstabiliteten på jernbanen. Kutt i veibevilgningene trekker imidlertid ned, mener Hovedorganisasjonen.

– Det er bra at omsetningsgrensen for registering av merverdiavgift holdes på dagens nivå, spesielt for å bekjempe svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. En grense på 350 kroner for avgiftsfri netthandel er bedre enn regjeringens forslag på 500 kr, men grensen burde vært fjernet helt eller opprettholdt på 200 kr som i dag. Det er bra med nye såkornfond og at bevilgningen til det viktige EU-romprogrammet Copernicus er på plass i budsjettavtalen, sier Petter Haas Brubakk.

Stimulerer ikke til arbeid

– NHO er ikke fornøyd med at viktige forslag for å styrke arbeidslinja i regjeringens forslag likevel ikke blir vedtatt. Dette gjelder blant annet omlegging av barnetillegget i uføretrygden, fjerning av skatteklasse 2 og reduksjon i overgangsstønaden. Budsjettavtalen legger i for liten grad til rette for at det skal lønne seg å jobbe, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO Svein Oppegaard.

– Regjeringen burde også ha reversert permitteringsreglene. Vi ser nå at bedrifter går til oppsigelser fremfor å permittere, og at de blir mer forsiktige med å ansette. Å kunne permittere i perioder er viktig for å holde på kompetansen i bedriftene. NHO mener arbeidsgivers lønnsplikt burde vært redusert fra tjue til ti dager. NHO mener derimot det er bra med økt lærlingtilskudd på 4.000 kroner selv om økningen kunne vært større. Det er viktig at denne økningen er en del av en videre opptrapping, avslutter Oppegaard.