Næringsministeren burde reagert før

Med sitt engasjement mot opsjoner burde næringsministeren ha reagert allerede da fusjonen mellom Statoil og Hydro ble kjent, mener næringslivsekspert. For da steg nemlig Hydro-opsjonene betraktelig.

- Hydro-ledelsens opsjoner steg kraftig da fusjonen ble kjent fordi Hydro klarte å få en høy pris av Statoil for sine aksjer, en pris staten i realiteten betalte. Her burde det har ringt en bjelle i Næringsdepartementet, sier
førsteamanuensis Sverre A. Christensen ved Handelshøyskolen BI til NTB.
Næringslivseksperten mener opsjonssaken i Hydro viser at Næringsdepartementet ikke er vant til å drive en aktiv eierskapspolitikk.

Ikke bli styrt
Den siste ukens bråk om opsjoner kan være nok et bevis på det noen mener om Reiten & co., nemlig at de har villet bevise at de ikke vil la seg styre av staten, mener Christensen. Han sier at forholdet mellom staten som eier og Norsk Hydro er blitt mer formalistisk, og dermed er potensialet for konflikt større.

Christensen peker på at det i eierskapsmeldingen står at staten ikke ønsker opsjoner. Meningen er at staten skal styre minst mulig.

- For meg virker det som om styret med Jan Reinås i spissen har spekulert i at staten ikke ville tørre å ta grep. Hvis dette var en vanlig privat eier som hadde sagt ifra til styrelederen at man ikke ønsket opsjoner, ville ikke styret provosert eieren, sier næringslivseksperten.

Forståelig
Styreleder Jan Reinås i Hydro sier han ble offer for en politisk avretting uten faglig grunnlag da han ble bedt om å gå av. Christensen mener det er forståelig at næringsminister Dag Terje Andersen ba Reinås om å gå.

- Alle som fulgte dette spillet så at statsråden var i ferd med å bli skviset. Reinås gjorde ingenting for å gjøre det lettere for statsråden. Han koketterte med at han ikke skjønner politisk moral, men man trenger ikke skjønne politisk moral for å se at måten Reinås opptrådte i media på ikke var særlig ydmykt, sier Christensen til NTB.

Næringslivseksperten er sikker på at regjeringen ble veldig glad for den første rapporten fra advokatfirmaet BA-HR, fordi den ga et legitimt grunnlag for å gå på Reinås, samtidig som den også tilfredsstilte opinionen og venstresiden internt.