Mot en spennende budsjettinnspurt

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen går nå mot sin tøffeste budsjettinnspurt så langt i sitt regjeringsprosjekt. Utfallet er helt uvisst, men det vil nok uansett bli gjennomført relativt store endringer fra forslaget regjeringen la frem 6. oktober.

Når vi sier store endringer, må man nok nyansere litt her. Vi bor utvilsomt i et av verdenes beste land, og velferdsstaten Norge tilbyr er noe få andre kan matche. Men den er dyr å drifte, slik at det hvert år er en veldig stor pott som går til faste utgifter som man i prinsippet som politiker ikke kan gjøre så mye med. Men en del milliarder kan flyttes på - og det er disse milliardene kampen nå står om.

Både Krf, men i enda større grad Venstre, var høyt på banen og krevde endringer etter at Siv Jensen hadde presentert regjeringens forslag til budsjett i Stortinget. Trine Skei Grande, som tirsdag la frem sitt alternative statsbudsjett, krever en langt grønnere profil om hun skal støtte budsjettet. Tonen har kanskje dempet seg noe, men innholdet er det samme - hun krever at regjeringen lever opp til de grønne lovnadene de kom med i forrige budsjettinnspurt, og hun kommer ikke til å gi seg før det blir endringer. Knut Arild Hareide har også sine poster som skal inn og utgifter som skal justeres. Mange kan nok derfor være glade for at de ikke har jobben med å lose dette i havn. For om man har opplevd krevende innspurter mellom regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene tidligere, vil det bli enda tøffere nå.

Dette innebærer at det også vil bli justeringer som omhandler byggenæringen. Blant annet kan det komme justeringer i budsjettet til Ketil Solvik-Olsen. Aldri tidligere har man brukt så mange kroner til infrastrukturutbyggingen her i landet og det trengs. Det er fortsatt enorme etterslep både innen vei og bane – og mange utbygginger ligger i løypa. Det er derfor ikke usannsynlig at veibevilgningene vil kunne bli justert når man skal få summene til å gå opp mot slutten – men at dette kan kompenseres med økte kollektivrammer. Det er helt sikkert også andre justeringer som kan komme, både på pluss- og minussiden.

Vi går derfor en spennende budsjetthøst i møte og mye vil bli skrevet om prosessen frem mot en enighet eller brudd i budsjettsamtalene. For det er slett ikke sikkert at man klarer å bli enige denne gangen. Det er fortsatt stor uenighet om flere punkter, og mange kameler må svelges fra flere parter om man skal klare å komme i mål.

Nå er det slik at de ikke akkurat står i kø for å ta over om regjeringen skulle sprekke. Det er ikke Jonas Gahr Støres drømmescenario å ta over regjeringsmakta så sent i en regjeringsperiode – det kan bety forskjellen på seier og tap ved neste stortingsvalg. Det er ikke gunstig å overta for en så kort periode, med begrensede muligheter til å sette sitt preg på politikken. Da vil de nok heller komme inn og overta med mer blanke ark neste år. Andre konstellasjoner er heller ikke åpenbare. Sannsynligheten er nok derfor større for at man klarer å komme til enighet i tolvte time, enn at man må kaste kortene. Men her sitter ingen med fasiten - vi kan bare vente i spenning og se an retningen i forhandlingene. Kanskje budsjett-rockelåten til Venstres Terje Breivik er forskjellen som sørger for å holde humøret oppe i de sene budsjettimer?