Milliardoppgradering av Oslo-tunneler - Vegvesenet varsler køkaos

Flere av Oslos tunneler skal de neste fem årene gjennom omfattende rehabilitering. Sikkerheten i tunnelene blir bedre. Men regn med køkaos, for de trafikale konsekvensene blir store, varsler Statens vegvesen.

Står du allerede i dag og stamper i kø i Oslo-trafikken bak rattet i egen bil, bør du sterkt vurdere kollektive løsninger når Statens vegvesen til vinteren setter i gang omfattende rehabilitering av nesten alle de store tunnelene i Oslo. Kun de nyeste, Bjørvika og Løren, slipper unna.

Det betyr at tunnelen på Smestad, Granfoss, Tåsen, Bryn (alle Ring 3) og Vaterland og Hammersborg (begge Ring 1), Festningstunnelen, Ekeberg, Svartdal og Vålerengtunnelen (sentrumslinjen) skal rehabiliteres i løpet av de nærmeste fem årene.

─ Vi kommer til å jobbe på Ring 3 og Ring 1 i perioden 2015-17 og i sentrumslinjen i 2017-19, opplyser prosjektleder Hilde Ulvik i Tunnelrehabiliteringsprosjektet i Statens vegvesen Region øst.

Bakgrunnen for det omfattende rehabiliteringsarbeidet er et EU-direktiv som har resultert i tunnelsikkerhetsforskriften. Den pålegger en økt standarder på alle riksvegtunneler over 500 meter når det gjelder krav til standard for rømning og brannsikkerhet.

─ Dette EU-direktivet kom som et resultat av flere storbranner i Europa i tunneler for en del år siden, sier hun.

Når etaten nå likevel nå likevel må gjennomføre store stengninger av Oslo-tunnelene, planlegges det også for et omfattende vedlikehold og etterslepsutbedring av tunnelene.

─ En stengning av Oslo-tunnelene er uansett en så stor belastning for Oslo-trafikantene at vi ønsker å kjøpe oss mest mulig tid til neste gang vi må stenge, forklarer Ulvik.

Gjennom rehabiliteringsprosjektet som nå blir gjennomført de nærmeste årene, mener Staten vegvesen at det vil gå minst 15 år før det er behov for ny rehabilitering av tunnelene.

Arbeidet innebærer utskiftning av alle elektrotekniske installasjoner samtidig som det blir gjennomført rehabiliteringsarbeid av betong og vegoverbygningen der det er behov. Tunnelrehabiliteringsprosjektet har gjennomført en tilstandskartlegging av samtlige tunneler for å definere tiltakene i hver enkelt tunnel.

Aldersfordelingen på tunnelene varier fra Brynstunnelen som er fra 1970 til Tåsentunnelen som er fra 2000.

─ For de eldre tunnelene er det store arbeider som skal gjøres, sier hun. Det er kun i Brynstunnelen det skal gjennomføres sprengningsarbeider for å utbedre rette på kurvaturen i tunnelen.

Først ut er Smestadtunnelen som er fra 1983. Her starter arbeidene til vinteren.

Les mer i Byggeindustrien nummer 15.