Mener styret i borettslaget har ansvar hvis skjeggkre sprer seg

I en pressemelding presiserer NBBL at forskrift om skadedyrbekjempelse sier at eieren av en bygning har ansvar for at det iverksettes tiltak for å utrydde skadedyr.

«Skjeggkre regnes som et skadedyr selv om det ikke gjør skade. Årsaken er definisjonen av skadedyr i forskrift om skadedyrbekjempelse: Dersom man er redd for ufarlige insekter, kan de regnes som skadedyr», kan man lese i pressemeldingen.

– Årsaken er at psykiske helseplager hos mennesker gjør at skjeggkre kommer under skadedyrdefinisjonen, opplyser  Henning Lauridsen, direktør for interessepolitikk og jus i NBBL.

Er ikke skadedyr når alle venner seg til dem

Fagmiljøene regner med at halvparten av alle norske boliger vil ha skjeggkre i løpet av de nærmeste fire årene.

– Så snart folk venner seg til dem og slutter å være redde, vil de ikke regnes som skadedyr lengre i likhet med fluer og mygg, tror Lauridsen.

Skjeggkre kan ikke utryddes, men bestanden kan bekjempes slik at den kommer ned i et antall som er akseptabelt. I forskrift om skadedyrbekjempelse heter det at styret i borettslag og sameier har ansvar for å iverksette utrydding når forekomsten tilsier det.

Styret og beboerne må bidra

– Siden det ikke er mulig å utrydde skjeggkre, er det heller ikke mulig å gjennomføre den utryddelsen som forskriften krever. Men styret må gjøre det som skal til for å få bestanden ned på et nivå som reduserer plagene, sier Lauridsen.

Den enkelte eier eller leietaker i borettslag og sameier har også plikt til å bekjempe skadedyr.

– I de fleste tilfellene der skjeggkre er oppdaget, finnes de antagelig i alle leiligheter og fellesareal i bygget. Det beste er derfor at styret engasjerer et skadedyrfirma for å bekjempe dem, men hver enkelt eier og leietaker må også bidra, avslutter Lauridsen.