Les Byggeindustrien digitaltOver halvparten av kystlinja fra Halden til Hordaland er bebygd, og aller tettest er det rundt Oslofjorden.
"Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig". Dette er Regjeringens mål for friluftsliv. Kystområdene har stor verdi for friluftslivet, men likevel er byggeaktiviteten i strandsonene betydelig.
Ifølge GAB-registeret per 1. januar 2006 er 37,9 prosent av kystlinja på fastlandet mindre enn 100 meter fra nærmeste bygning. I perioden 1985-2006 ble denne bygningspåvirkede delen av kystlinja utvidet med 2,4 prosentpoeng. For strekningen Halden i sørøst til og med Hordaland i vest, en fokusert strekning i miljøpolitikken, er 53,9 prosent av kystlinja bygningspåvirket, og økningen fra 1985 til 2006 var 3,0 prosentpoeng. Dette indikerer at allmennhetens tilgang til strandsona stedvis kan være begrenset. Det er særlig ved de store tettstedene og fritidshusområdene i Sør-Norge at det er bygd i strandsona. Kommunene innerst i Oslofjorden har høy andel nedbygd kystlinje, men også kommuner i Rogaland, Hordaland, Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms har til dels høy andel av kystlinja i nærheten av bygninger (dette gjelder særlig for sentrale kommuner med større tettsteder).
Mens Oslofjord-kommunene har en høy andel av kystlinja innen 100 meter fra bygninger per januar 2006, er ikke bildet like entydig når det gjelder økningen i utbygging. Kart over endringer fra 1995 til 2006 (figur 2) viser at det skjer utbygging langs kysten i hele landet.
Fylkene med størst vekst i byggeaktivitet i jomfruelig strandsone er Telemark, Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Hordaland, mens Finnmark, Østfold, Akershus og Buskerud har minst endring i perioden 1995-2006.