Lønnsoppgjøret er i gang – krav om økt kjøpekraft

– Våre krav er økt kjøpekraft, samtidig som vi legger vekt på lavtlønnede og likelønn, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun mandag overleverte sine krav i lønnsoppgjøret til NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Nå følger noen dager med det mange regner med blir usedvanlig krevende forhandlinger. Blir de ikke enige i løpet av torsdagen, brytes forhandlingene og de ender opp hos Riksmekleren.

Dersom det blir brudd i meklingen, kan inntil 185.000 LO-medlemmer blitt att ut i streik. Også YS overleverte sine krav mandag.

YS er bekymret for at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker.

– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, sier leder Anneli Nyberg i YS-privat.

Økt kjøpekraft

Både LO og YS krever økt kjøpekraft, altså at lønnen øker mer enn prisene. Siden årets prisvekst er beregnet til 4,9 prosent, kan det bety et solid lønnskrav.

NHO-leder Ole Erik Almlid innledet forhandlingene med å si at det helt sikkert blir krevende.

– For oss er det slik at vi har bransjer som opplever ulik utvikling, som har ulike framtidsutsikter, og det må vi ta hensyn til, sa Almlid.

Det er utviklingen i frontfaget, altså industrien, som danner grunnlaget for lønnsoppgjøret. Rammen for lønnsøkningen, blir også førende for andre grupper i samfunnet som skal forhandle senere.

Økte lederlønninger

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at man kun forhandler om lønn.

I fjor økte prisene såpass mye at nordmenn i snitt fikk reallønnsnedgang, altså at kjøpekraften ble svekket.

LO har med bekymring merket seg at toppsjefene fikk mye kraftigere lønnsøkning enn andre grupper.

– Dette har våre forhandlere selvfølgelig med seg inn i forhandlingene, sa Følsvik til NTB i helgen.