Kommuneoppgjøret i gang: 450.000 ansatte krever bedre råd

– Vi et godt utgangspunkt for å sikre kommuneansatte økt lønn med en ramme fra frontfaget på 5,2 prosent, sier leder Mette Nord i Fagforbundet og LO kommune til NTB.

Mandag ettermiddag leverte hun lønnskravene til rundt 190.000 ansatte i norske kommuner.

Sammen med Unio, YS og Akademikerne skal LO prøve å bli enige med KS om et lønnsoppgjør som sørger for at alle grupper får en skikkelig økning i kjøpekraften – som er et unisont krav fra samtlige parter.

Hvis en ramme på 5,2 prosent skal legges til grunn, utgjør det et samlet beløp på rundt 9 milliarder kroner i økte lønnsutgifter for Kommune-Norge.

– Blir krevende

Det er mye penger, som også gir stort handlingsrom, poengterte arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS da forhandlerne møtte pressen etter at kravene var levert.

– Vi må fordele pengene på en måte som alle kan leve med. Det blir krevende, sa Gangsø.

KS-oppgjøret omfatter rundt 450.000 offentlig ansatte og er Norges største tariffoppgjør. Partene har på seg til 30. april å komme til enighet. Klarer de ikke det, går oppgjøret til mekling.

Meklingsfristen utløper først 23. mai. En eventuell streik kan dermed være faktum fra og med 24. mai.

Bedre råd til alle

Det er avgjørende også at oppgjøret fordeles internt i kommunal sektor på en måte som forhindrer at enkelte grupper velger å bryte ut og heller ta konflikt. For to år siden endte lærerne med å gå ut i en tre måneder lang streik fordi de følte seg nedprioritert til fordel for sykepleierne.

Den situasjonen kan gjenta seg i år. KS har tydelig signalisert at behovet for bedre lønnsvilkår i helsesektoren spesielt vil være et sentralt tema i forhandlingene. Fordelingen internt forutsetter at alle grupper er enige for at en eller flere ikke skal velge konflikt.

– Vi har gode forutsetninger for det i år, med det utgangspunktet frontfaget har gitt oss. Nå skal vi sikre at alle får kjøpekraftsøkning. Så får vi ta tilpasningene etterpå. Jeg mener vi har et godt grunnlag for å få til en fremforhandlet løsning, sier Nord.

Når Fellesforbundet landet en ramme på 5,2 prosent, et solid ekstratillegg til dem som tjener minst og dermed trolig mer å rutte med, har frontfaget innfridd kravene til LOs-representantskap, poengterer Nord.

Hvis anslaget Teknisk beregningsutvalg har kommet med for prisvekst i år – 4,1 prosent – treffer, vil den gjennomsnittlige reallønnsveksten bli på 1,1 prosent i år. Men både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) mener prisveksten ender enda lavere. I så fall blir reallønnsøkningen enda høyere.

Reallønnsutviklingen er hvor mye mer eller mindre du sitter igjen med når prisveksten har tatt sitt.

Unio advarer

Forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio kalte det «helt hinsides» at Gangsø før forhandlingsstart sa at helsearbeidere med ubekvem arbeidstid må prioriteres. Han frykter det skal gå på bekostning av lønnsutviklingen til lærerne.

– Forrige gang oppgjøret gikk til mekling, ble lærerne kastet under bussen. Hvis mekleren gjør det en gang til, blir det konflikt i KS-området, sier Rønning-Aaby i Unios egen tariffpodkast.

Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet var mer forsiktig da han uttalte seg mandag.

– Fordelingen mellom gruppene er et forhandlingstema, men «situasjonen er prekær» for både helsearbeidere og utdanningspersonell når det gjelder rekruttering, påpekte han.

– Ikke en fasit

Etter det NTB forstår, føler ikke YS seg bundet av frontfagets ramme. Den skal i hvert fall ikke anses som et tak i de kommende forhandlingene.

– Rammen for frontfaget endte på 5,2 prosent. Det er et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunal sektor, men er ikke en fasit for oppgjøret, sier leder Trond Ellefsen i YS Kommune. Han er også leder for Delta.

Også for Akademikernes over 28.000 medlemmer i kommunene er reallønnsvekst avgjørende. Kommunene må bruke lønn for å være attraktive arbeidsgivere for høyt utdannende ansatte, mener organisasjonen.