Klima kolliderer med naturvern

– Ny fornybar energi er sentralt i norsk klimapolitikk framover. Men skal planene realiseres, står vi også overfor akselererende arealinngrep i urørt natur, som i praksis er irreversible. Det er grunn til å spørre om vi betaler for høy pris for klimatiltakene, både miljømessig og samfunnsøkonomisk, sier miljøøkonom Henrik Lindhjem i NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Han var en av innlederne da NINA nylig arrangerte sitt årlige fagseminar, under overskriften «Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi?»

Lindhjem var langt fra den eneste som var bekymret for at klimatiltak kan undergrave andre miljøhensyn, som vern av biologisk mangfold og urørt natur. Skal vi bygge ned norsk natur for å forsyne Europa med grønn kraft, var blant spørsmålene som ble stilt.

Grønt mot grønt

Fornybar vindkraft er grønn og klimavennlig, det er både miljøbevegelsen og alle politiske partier enige om. Men skal vi ha mer vindkraft, får vi også mindre urørt natur. Ikke bare på grunn av selve vindturbinene. De skal også ha veier og kraftlinjer. Det samme gjelder småkraftverk, som også lanseres som et grønt energialternativ.

Ordningen med grønne sertifikater, som trer i kraft fra nyttår 2012, er ventet å gi en kraftig økning i utbygging av vindkraft og småkraftverk. Men skal planene realiseres, krever det omfattende opprustning av kraftnettet. I dag er både sentralnettet og regionalnettet sprengt.

– Striden om Hardanger-mastene var kanskje bare fornavnet. Vi vil nok oppleve økt spenning mellom klima og naturvernhensyn i årene som kommer, sa seksjonssjef Tormod Eggan i NVE på NINA-konferansen.

Dyre tiltak

– Utbygging av vindkraft er et dyrt tiltak, med uviss klimaeffekt, sier Lindhjem.

– Vi risikerer også at økt kraftproduksjon gir lavere priser og økt strømforbruk. Dermed har vi fått en subsidiert nedbygging av norsk natur, med liten klimagevinst.

Han ønsker seg en samlet plan med en grundigere vurdering av ulike områders miljøverdi, særlig fordi den delen av norsk natur som er fri for tekniske inngrep er i sterk nedgang.

– I et globalt perspektiv er Norges bidrag til internasjonal miljøpolitikk kanskje større ved å «produsere» unik natur og biologisk mangfold enn dyr fornybar kraft, sier Lindhjem.

Forsinket klimamelding

Regjeringen skal i løpet av året legge fram en ny klimamelding. Den skulle etter planen bli lagt fram i fjor, men er forsinket. Stortingets klimaforlik krever at en vesentlig del av utslippskuttene skal tas på hjemmebane, og klimameldingen skal gi svar på hvilke tiltak som må til for å nå dette målet.

Konfliktene mellom klimatiltak og andre miljømål har ikke gjort arbeidet lettere.

Direktoratet for naturforvaltning (DN), som er underlagt Miljøverndepartementet, har ved flere anledninger stilt seg kritisk til sentrale klimatiltak. I forrige uke kritiserte DN lovforslaget om grønne sertifikater. Ordningen vil gi store naturinngrep, uten at konsekvensene for naturmiljøet er utredet. Klimaeffekten er dessuten uklar, hevdet direktoratet.

Skeptisk til biodrivstoff

DN er også skeptisk til satsingen på biodrivstoff. Kravet om økt innblanding av biodrivstoff bør utsettes, fordi klimaeffekten er tvilsom og miljøkravene for svake, skrev DN i en høringsuttalelse tidligere i vinter.

Skogplanting er et tredje stridsområde. Det er både politisk og faglig uenighet om klimaeffekten av økt skogreisning. Enkelte forskere hevder det faktisk kan gi økte CO2-utslipp, iallfall de nærmeste tiårene. Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) fra skogfylket Nord-Trøndelag har derimot gjort seg til en varm talsmann for skogreisning som klimatiltak.

Det skal bokstavelig talt skiftes mye vær og vind før klimameldingen kan legges på bordet.