Klarer Finansdepartementet å endre syn på kost-nytte?

Det regelverk og den fortolkning Finansdepartement har fulgt i mange år har etter vårt syn forkludret viktige investeringer i samfunnet.

Vi er helt enig med direktør Audun Lågøyr i BNL som sier at det i dag legges en relativt snever fortolkning av hvordan nyttevurderingene skal gjøres. Dette fører blant annet til at så å si alle infrastrukturprosjekter i dag blir vurdert som ulønnsomme. For hver krone bruk på samferdsel taper samfunnet 43 øre, skal vi tro dagens beregninger. Ja, vi vil hevde at man må være ganske inngrodd sosialøkonom for å skjønne det - og i Finansdepartementet har man ikke for vane å endre syn.

Men kanskje er det nå vokst frem en erkjennelse av at man følger en modell som ikke er god nok.

Vi tror ikke at dagens finansminister kan være bekvem med den fortolkning av reglene som følges. Han er vokset opp i en annen skole enn sine byråkrater. Han vet også at veier f eks, kan brukes i mange år etter at de er nedskrevet. På jernbanen følger vi spor som er 100 år gamle. Og ta alle våre kraftledninger som nå står der bare av gammel vane. På grunn av disse linjene er det tilført statskassen milliardbeløp de siste årene, men å bruke en krone til opprusting og til nye linjer stanses av byråkratene.

Det er ikke samfunnsmessig lønnsomt, er svaret man så oftes hører fra Finansdepartementet når det er snakk om å bruke penger på infrastruktur. Nå er det kanskje på tide at de endrer syn. Påstanden om at all pengebruk til fornuftige investeringer fører oss rett i ”svartedauen” orker vi ikke å høre på lenger.