Ivar Langens hus

Ved Stavanger Universitet på Ullandhaug har Backe Bygg ført opp et laboratoriebygg på 1.800 kvadratmeter.

Fakta

Sted: Ullandhaug, Stavanger

Prosjekttype: Nybygg, laboratorier

Entreprisekostnad eks mva:
54 millioner kroner

Bruttoareal: 1.800 kvm

Tiltakshaver: Statsbygg

Byggherreombud: Prosjektil

Totalentreprenør: Backe Bygg

Arkitekt: NUNO Arkitektur

Rådgivere: RIB og RIBr: Rambøll l RIV: Simex l RIE: Solland Elektriske l RIAku og vibrasjoner: Sinus l RIGeo: Albert Ølnes l RIVA: Prosjektil

Underentreprenører/leverandører: Oppmåling: Anko l Grunnarbeider utomhus: T Stangeland Maskin l Betongelementer: Bjørn Hansen l Betongsaging: Kais Betongsaging l Stålarbeid: SL Mekaniske l Lettak: Lett-Tak Systemer l Taktekking: Icopal l Glass- og fasadearbeid, lameller og ytterdører: Hubro l Blikkenslager: Lie Blikk l Tømrer: O Torjussen & Sønner l Maler og gulvlegger: Vatland & Sønn l Flislegger: Murmester Toralf Myhre l Rør og ventilasjon: Simex l Elektro: Solland Elektro l SD-anlegg: Celcius Teknikk l Branntetting: Lilleland l Lås og beslag: Mellon Låsservice l Heis: TKS Heis

Som vanlig ved universitetet i Stavanger har bygget fått navn etter en person som har betydd mye for byen og universitetet. Professor Ivar Langen var universitetets første rektor, fra 2003 til 2007. Han er i dag professor emeritus ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi.

78 millioner kroner
Prosjektleder Håvard Nordmark i Backe Bygg forteller at Ivar Langens hus har et samlet areal på 1.800 kvadratmeter og har en kontraktssum på 54 millioner kroner eks mva. Total budsjettramme med utstyr er 78 millioner kroner eks mva.

Tiltakshaver er Statsbygg, og bygget er tegnet av Nuno Arkitekter og ført opp i totalentreprise. Byggestart var i mai 2013 og det stod ferdig i juni i år.

Ingeniørutdanning
Bygget skal brukes til utdanning av ingeniører innen bygg og petroleumsfag. Det inneholder et stort undervisningsrom, flere laboratorier, fire cellekontorer, møterom og en mikrolab med to meget kraftige mikroskop.

Tomten på universitetsområdet på Ullandhaug er skrånende og har fjellgrunn. I byggeperioden var deler av tomten spuntet for å hindre at en vei gled ut.

Tek10
Bygget er tilnærmet rektangulært med et buet hjørne. Den østlige delen av bygget har en etasje med stor himlingshøyde, den vestlige to etasjer. To dype kar i enden av første etasje er støpt vanntett.

Den bærende konstruksjon består av prefabrikkerte søyler, vegger og hulldekker, mens veggen mot nord er plasstøpt opp til vindusfeltene og isolert. De bærende søyler er trukket inn i rommet slik at vindusfeltene blir ubrutt i byggets lengderetning. Taket er en lettakskonstruksjon som ble levert ferdig tekket og fasadene består av bindingsverk med forblending av elokserte plater av aluminium. Mot sør har bygget en stor glassfasade. Det er slipte

betonggulv i første etasje og belegg på gulvene i andre etasje. Teknisk rom ligger i første etasje. I undervisningsrom og laboratorier er det etter ønske fra bruker åpne himlinger slik at studentene kan se tekniske føringer.

Det er 25 cm isolasjon i veggene og i snitt 40 cm i taket. Vinduer og glassfasade har en U-verdi på 0,8. Det er lyddempende himlingsplater i takene. Aluminiumsvinduer, slipte betonggulv og fasade av aluminium har gitt et robust og vedlikeholdsvennlig bygg.

Ivar Langens hus er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer med vannbåren gulvvarme i første etasje og radiatorer i andre etasje, basert på universitetets eget nær-
varmeanlegg. Ventilasjonsanlegget har to aggregat med en samlet kapasitet på 55.000 kubikkmeter per time. Anlegget er balansert og har varmegjenvinning. Bygget har egen isvanns-sløyfe for kjøling via ventilasjon. Brannsikring er ivaretatt med seksjonering og solavskjerming skjer med utvendige lameller.

Ingen fraværsskader
Håvard Nordmark forteller at byggingen har gått greit selv om det er et teknisk avansert bygg. Han sier prosjektet er gjennomført uten fraværsskader. Da aktiviteten var på topp var det mellom 70 og 80 personer med.

– Den eneste utfordringen var at gruvene i enden av bygget måtte sikres med fjellbolter og sikringsnett på grunn av dårlig fjell, sier Nordmark.

Robust og nedtonet
Sivilarkitekt Soley Karlsdottir i Nuno Arkitekter forteller at det nye laboratoriebygget er plassert på en tomt som ligger mellom vei/trafikkareal og eksisterende bebyggelse og tar opp høydeforskjellen i terrenget.

– Nybygget vender ryggen til vei og trafikkareal. Ved uteområder benyttes det støttemurer som tar opp nivåforskjellene, og vann ledes dermed bort fra fasaden. Nybygget vender seg med adkomst og store overdekkede uterom mot syd og eksisterende bebyggelse, forklarer Karlsdottir.

Hun sier at nybyggets dimensjoner og plassering harmonerer med eksisterende bebyggelse, og vender seg mot et felles opparbeidet og beplantet gangstrøk som løper gjennom området i øst/vest-retningen.

– Bygget er nedsenket i forhold til vei/trafikkareal slik at de dobbelt høye laboratoriehallene virker dempet og nedtonet, og samtidig innpasser seg skalaen til øvrig bebyggelse. Det er funksjonelle og gode overganger inne og ute. Uteområdet, som delvis også skal benyttes som et flerbruksområde til Laboratorie-bygget, ligger på samme nivå som innvendig gulv i 1. etasje. Bygningen er bevisst utformet for innpassing og styrke et helhetlig miljø, samtidig som den skal danne den ytre avgrensingen av universitetsområdet mot nord med krav til utførelse og estetikk, sier Karlsdottir.

Det nye Laboratoriebygget har fått en enkelhet i detaljering, med få bestandige og holdbare materialer som eldes med verdighet. Byggeprogrammet gir rom for større sammenhengende arealer som alle er gitt dagslys og dermed stor fleksibilitet.