Intelligente omgivelser

Konseptet intelligente omgivelser (Ambient Intelligence - AmI) representerer en visjon for informasjonssamfunnets framtid hvor det sentrale fokus for bruk av IKT er brukervennlighet, effektive og distribuerte tjenester, brukerfokus og støtte for menneskelig interaksjon, skriver Teknologirådet.

Man ser for seg at mennesker vil være omgitt av intuitive grensesnitt til intelligente objekter, og omgivelser som mer eller mindre umerkelig kan tilpasse seg brukerne. I stedet for at mennesker må tilpasse seg teknologien, vil da teknologiene måtte designes rundt menneskets behov og forutsetninger. Såkalte smarthusteknologier er første steg på veien mot visjonen om intelligente omgivelser. Smarte hus integrerer IKT til å støtte eller automatisere prosesser som for eksempel styring av lys og varme, intelligente alarm- og varslingssystemer, automatisk styring av vinduer og dører samt systemer for kommunikasjon og underholdning. Intelligente omgivelser innebærer at IKT blir allestedsnærværende og integrert i de ting vi omgir oss med til daglig, både i hjemmet og andre steder. Slik skal hver enhet bli kontekstsensitiv slik at den kan detektere hva som er situasjonen for brukeren, og adaptiv slik at den kan tilpasse seg og reagere ulikt, alt etter situasjonen og den aktuelle bruker. For eksempel kan en mobiltelefon reagere ulikt på et innkommende anrop basert på hvor brukeren er. Hvis hun befinner seg i bilen, kan telefonen selv avgjøre at den ikke skal ringe, men heller ta imot en beskjed på svareren. På jobben kan det samme skje når man går inn på et møterom, mens et anrop hjemme kan medføre at radioen automatisk demper lyden eller at TV-en viser en melding om hvem sin telefon som ringer. AmI er ikke et nytt teknologiområde, men snarere et resultat av konvergens mellom ulike IKT-områder. Allestedsnærværende IKT med tallrike, små og billige prosesseringsenheter knyttet sammen over trådløse nettverk utgjør kjernen i denne visjonen. Teknologien skal bli tilnærmet usynlig og integrert i våre naturlige omgivelser, den skal være tilgjengelig når vi trenger den og kunne fungere uten særlig innsats fra brukeren. Den skal dessuten kunne tilpasse seg brukere og situasjoner, og den må kunne handle selvstendig uten å bli instruert av brukeren. Bruksområdene for intelligente omgivelser vil kunne dreie seg om områder som sikrere veitrafikk, smarte hjem og arbeidsplasser samt smarte tekstiler. Intelligente omgivelser vil stille oss overfor forsterkede utfordringer i vernet av privatsfæren. Man kan forestille seg at når alt mulig skal tilpasse seg brukeren, vil denne konstant måtte identifiseres på et eller annet nivå. Da vil det bli mulig for alle de intelligente objektene i omgivelsene å loggføre data om brukernes bevegelser og handlinger, for så å utveksle disse dataene over nettet. Det faktum at teknologien forsvinner fra brukerens øyne og inn i omgivelsene forsterker problemet, ettersom den enkelte i svært liten grad vil være oppmerksom på når hun etterlater seg elektroniske spor. Trygghet for brukerne gjennom en god sikring av deres personvern vil være en forutsetning for at folk vil ønske å ta slik teknologi i bruk. Systemene må da utformes slik at brukerne forblir mest mulig anonyme eller pseudonyme overfor de intelligente omgivelsene, og slik at unødige loggdata ikke kan lagres over lengre tid. I de tilfeller hvor identifiserbare data blir lagret, må det stilles krav til effektiv sikring av disse dataene. Visjonen Ambient Intelligence er integrert i EUs sjette rammeprogram for forskning og utvikling, og er gjenstand for betydelig forskningsinnsats fra både universiteter, forskningsinstitutter og kommersielle selskaper (som for eksempel Philips). For mer om intelligente omgivelser, se EU-rapporten AmI@Life og scenarierapporten fra EUs ekspertgruppe IST Advisory Group.