Innovasjon og nyskaping

Byggenæringen er en av de aller viktigste næringer i landet og den største distriktsnæringen.

Ketil Lyng

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Andre gjestekommentatorer

Peder B. Backe, BackeGruppen
Terje Nøstdal, Belief
Per Sandberg, Stortinget (Fr.P)
Steinar Gullvåg, Stortinget (A)
Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret
Geir M. Aarstad, Skanska
Terje R. Venold, Veidekke
Øyvind Helleraker, Stortinget (H)
På Egil Rønn, AF
Jon Sandnes, EBA
Gunnar Kvassheim, Stortinget (V)
Liv Kari Hansteen, RIF
Martin Mæland, OBOS
Øyvind Kvaal

Næringens betydning er anerkjent av myndighetene. Dette gjelder både næringens betydning for infrastruktur for øvrig næringsvirksomhet, velferdsutviklingen, de private husholdninger og utbygging av storsamfunnets behov for tjenesteyting for å løse fellesskapets behov.

Næringen skaper og forvalter verdier over en lang tidsskala - næringen leverer realverdiene for andre næringers og samfunnets produksjon av merverdier.

Samtidig er næringen svært fragmentert med en lang verdikjede og med mange små og mellomstore aktører innen svært forskjellige fagfelt. På samme måte er virkemiddelapparatet, myndighetsansvar og det offentliges "eierskap" til næringen fragmentert og lite koordinert, overgripende og langsiktig. Samtidig har myndighetenes krav og initiativer overfor næringen tiltatt sterkt.

Dette gir både det offentlige og næringen spesielle utfordringer innen innovasjon og nyskaping; det være seg i forhold til å øke kvaliteten på det næringen leverer, produkt- og produktivitetsutvikling, kompetansebygging og formidling. Og ikke minst er utfordringene storeinnen prioriterte politiske satsingsområder som f. eks. energi, klima og miljø.

BNL har derfor nå tatt to viktige initiativer.

Det første er at BNL, gjennom BAE-rådet, har tatt initiativ til å få nedsatt en arbeidsgruppe som nå utreder hvordan næringen kan samle inn og bidra til å formidle resultatene fra alle de gode FoU-, innovasjons- og andre utviklingsprosjekter som finner sted blant næringens bedrifter, forskningsinstitusjoner og andre. Fra næringens side viser all erfaring et det er et særlig behov for å koordinere tilnærmingen til forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Samtidig er det nødvendig at næringen finner en modell som gjør det lettere for myndighetene og virkemiddelapparatet å komme i dialog med en samlet næring knyttet til framtidige satsingsområder innen FoU.

Det andre initiativet BNL nå tar, er en oppfølging av konferansen som ble holdt mellom næringen og OED, KRD og MD 4. mai knyttet til miljø og energi og behovet for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Jeg vet ikke hvor mange utvalg, prosjekter og departementer som har vært i sving i de seneste år for å utarbeide forslag til energieffektivisering og andre klima- og miljøtiltak i næringen. Jeg tror ingen har noen god oversikt og altfor lite blir gjennomført. BNL har derfor bedt de tre mest berørte departementer om å gå sammen med næringen for systematisk å samle inn de mest relevante tiltaksforslag som foreligger, foreta en realistisk utvelgelse og prioritering og sist og ikke minst få på bordet hvilke virkemidler som kan tenkes å bli brukt for å nå et omforenet mål. Dette arbeidet må munne ut i konkrete mål og handlingsplaner og skal ikke arbeide med ytterligere forslag.

Næringen har behov for å vite hvor vi skal være om 10 og 20 år fram i tid dersom vi skal kunne levere på forventningene. Og vi må vite at målene er realistiske ved at myndighetene og næringen forutsetter de samme virkemidlene for å komme dit. I dette bildet er begge initiativene jeg har nevnt over, helt avgjørende.