Per helge Pedersen

Per helge Pedersen

Innlegg: Vannkraften er vår redningsplanke

Deler av Norge opplever nå strømpriser som vi aldri tidligere har sett. Mange husholdninger har fått et «prissjokk» som mange vil ha problemer med å betale.

Innlegg av:

Per Helge Pedersen

Selvsagt er det mye verre i mange andre land. Det er årsaken til at alle vannmagasinene i Sør-Norge nå tappes ned. I tillegg eksporterer vi all den gassen og oljen vi pumper opp. Norsk gass er tross alt mer miljøvennlig enn kull som brukes i mange kraftverk i Europa. Eksportinntektene er skyhøye for Norge – og høyere kan de bli.

Men det er selvsagt et stort MEN i denne saken. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? I alle år har vannkraft vært et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Men sakte, men sikkert er vi nå i ferd med å ødelegge dette fortrinnet. Det skyldes flere forhold. Selvsagt er klimautfordringene betydelige. Men for å løse disse utfordringene har det dessverre dukket opp veldig mange forståsegpåere som synes å ha liten evne til å se sammenhengene i naturen.

Vindkraft er dyr kraft
I de siste årene er det bygget en rekke vindmølleparker på sårbare områder. Protestene har vært mange, men likevel har disse vindmøllene dukket opp – ofte tett på folk og bebyggelse. Hvor lønnsom denne produksjonen er diskuteres heftig. Men de fleste synes å være enig om at vindkraft er en dyr produksjonsform. Men lønnsomhetsbetraktninger synes ikke å være noe man bryr seg med.

Gassen brennes uansett
I en lang periode har en liten, men høylytt menighet «naturvernere» ropt om enda flere vindmøller. De skal selvsagt også legge ned all norsk olje- og gassproduksjon – helst i går. De har ropt opp om at Norge skal være Europas batteri. Dessverre har veldig mange politikere latt seg inspirere. Norge har forpliktet seg til å redusere sine CO2-utslipp. Et av virkemidlene er å legge landstrøm ut til alle plattformene slik at de ikke lenger bruker gasskraftverkene om bord. De spyr selvsagt ut mye CO2. Når plattformene blir elektrifisert, kan den gassen man bruker ombord heller eksporteres til andre land i Europa. Der vil CO2-utslippene fra denne gassen selvsagt bli like store når den brennes, men da er det ikke «våre» utslipp lenger. Forstå det den som kan.

Med alle tiltak som nå gjøres for å elektrifisere Norge, skulle jeg tro at vi trenger all den elektriske strøm vi produserer på fastlandet, enn å sende strømmen ut til plattformene. I dag hører vi om en rekke nye prosjekter som kan bli stanset i og med at det ikke kan garanteres at de får nok strøm. Det betyr tapte arbeidsplasser og fremtidige inntekter.

At store ansvarlige partier ikke ser dette problemet er over min fatteevne.

Mange vannkraftverk er stanset
Mens NVE og andre norske myndigheter har lagt forholdene til rette for ulønnsom vindkraftutbygging, har de stanset en rekke vannkraftprosjekter. Mange få knapt svar på søknader på utbygging av småkraftverk og annet. Og er det en ting vi ser når det gjelder klima, er at det blir et våtere og villere vær. Det blir mer vann i både små og store elever som kan drive turbiner som kan skape strøm. Men ved å regulere vassdragene kan vi også unngå store ødeleggelser på natur, infrastruktur og eiendom.

Vannkraften er Norges gull
I tillegg kan vi modernisere mange av de eksisterende vannkraftverkene. Vi kan øke strømproduksjonen mange steder ved å «strosse» (utvide) trange vannkrafttunneler slik at mer vann kan føres frem til turbinene. Mye av dette anleggsarbeidet vil skje inne i fjellet uten at en eneste person vil merke det. Ja, vi kan også bygge ut vannkraft i elver som er vernet. Det siste store vannkraftverket er fortsatt ikke bygget. Det er heller ikke den siste dammen. Ellers må vi i de neste årene investere mye penger for å sikre de dammene vi har.

Vannkraften har vært Norges gull – og det vil være vårt gull for all fremtid. Takk til de personene som i sin tid så mulighetene som la der i de norske vassdragene – og som gjorde noe med det.

Nå er Norge delt i to når det gjelder priser på elektrisk strøm. Mye av årsaken til det er at vi ikke har bygget ut så mange overføringslinjer i landet som vi burde ha gjort. Nå er mangelen på kraftlinjer vår «achilleshel». Ropet om «monstermaster» har dessverre lammet politisk handlekraft.

Vi trenger å øke vannkraftproduksjonen i Norge og vi trenger å bygge ut linjekapasiteten. Gjør vi ikke det kan våre etterkommere få en stor regning å betale.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.