Elisabeth Schjølberg. Foto: Multiconsult
Elisabeth Schjølberg. Foto: Multiconsult

Innlegg: Standardisering – mest for fortiden?

En stor, liten nyhet fanget meg sist uke. Ladere til mobiltelefoner skal standardiseres. En liten detalj i den store sammenhengen, men selv husker jeg mange situasjoner der en standardisert løsning for ladere ville vært kjærkomment. Jeg tipper jeg ikke er alene. Og mang en gang har jeg lurt på hvorfor vi trenger alt nytt, når man skal bytte telefon – eller pc for den saks skyld.

Innlegg av:

Dr. ing. Elisabeth Schjølberg
Stolt medlem av Norsk Betongforening (NB) og Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF).

Apple har protestert. De mener standardisering skader innovasjon, ifølge nyhetene. Men beslutningen skal være fattet. Kanskje mobiltelefonladere er såpass innovert, at hensynet til brukerne og miljøet tross alt teller mer?

Innen bygg- og anleggsnæringen (BA-næringen) har derimot standardisering vært et mantra så lenge jeg har vært i arbeidslivet. Det skulle gi bedre og billigere løsninger. Statens vegvesen etablerte eksempelvis på 60- og 70-tallet standardiserte bruløsninger som garantert bidro til fler brumeter for pengene, og alle etatens håndbøker og veiledninger inneholdt standardiserte anbefalinger – basert på erfaringer om hva som fungerte mer eller mindre godt. Har denne praksisen gått ut over innovasjonen i BA-næringen?

Det er selvfølgelig umulig å vite, men jeg leter i hukommelsen etter eksempler som kunne indikert at Apple kan ha et poeng? Jeg har eksempelvis sett noen ganger at nye rundkjøringer bygges om nokså raskt etter at de var anlagt og har lurt på hva det skyldes. Er det sånn at de er ok i forhold til normen, men at de likevel ikke fungerte helt? At man ikke har hatt et tilstrekkelig helhetlig perspektiv på funksjonen, bare sjekket ut at normalens krav var tilfredsstilt?

For det er vel tenkbart at standardiserte løsninger – som skal gjøre arbeidsprosesser enklere og billigere – også kan ha som effekt at man ikke i tilstrekkelig grad får treningpå å tenke kreativt, sånn at man faktisk ikke får de beste løsningene? Som jeg har vært inne på i tidligere artikkel – erfaring og trening kan være helt nødvendig skal man finne de helt gode løsningene.

Det kan jo endog hende at standardiserte løsninger kan gjøre det litt for enkelt for sånne som meg, som av og til lurer på om jeg egentlig er litt mentalt lat.

Standardisering er tilbakeskuende i sin natur. En uendelig mengde arbeidstimer ligger bak standardene jeg kjenner best – på betong. Tusenvis av timer for å utvikle prøvemetoder som kan si noe vettugt om de materialene som er i bruk. Tusenvis av timer for å teste de aktuelle materialene, tusenvis av timer for å utvikle regnemetoder der det er rimelig samsvar mellom det man tester i laboratoriet og det som skjer i virkeligheten – og år der fagfellesskapene og interessenter forhandler om hvordan dette skal se ut i formalisert regelverk som ikke bare er rimelig faglig ok men samtidig skal gi rettferdig konkurranse.

Hva skjer når fremtidens materialer ser helt annerledes ut? På den internasjonale betongkongressen som ble gjennomført i Oslo sist uke, utfordret Raymond Johansen næringen: Skal dere fortsatt være en del av problemet, eller skal dere være en del av løsningen? Sementbransjen svarte prompte at de garantert kom til å være en del av løsningen. For det kommer de til å være, hele betongbransjen kommer til å være det – den har blikket rettet fremover. Nye materialer er utvikles og testes uti et ellevilt tempo.

Samtidig: Kanskje testmetodene som ble utviklet tidlig på 1900-tallet ikke vil ha samme gyldighet for disse nye materialene. Det tar lang tid å teste materialene og dokumentere hvordan de virker – har vi tid til å vente på det? Og hvor mange år med forhandlinger har vi tid til å vente? Standardiseringsarbeidet er som et stort skip – det tar tid å snu metodikken. Kanskje det ikke skal snus heller, men heller i fellesskap utvikle alternative måter å tenke på materialer på – som gjør at de kan tas i bruk raskere. Vi har sett at rutiner kunne endres innen medisin – som gjorde at vaksinering kunne settes i gang raskere enn de gamle rutinene tilsa. Det må vel være mulig å finne alternativer som kan supplere standardmåten å tenke på innen BA også?

Det vil riktignok kreve at man må tenke litt – og det har vel fagmiljøene ikke vondt av?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.