Innlegg: Hva må til for å redusere avfallet på norske byggeplasser?

Norsk bygg- og anleggsbransje er en avfallsversting. Flere må trå til og erkjenne sitt ansvar om det skal utvikles mer bærekraftige løsninger.

Innlegg av:

Jens Brustad
Grunnlegger og daglig leder i Looping AS

Jens Brustad

Bygg og anlegg står for 25 prosent av alt avfall i Norge, ifølge statistikk fra SSB. Tallene gjelder 2017 og viser en oppgang på fem prosent fra året før. Om vi tar med byggavfall fra mindre prosjekter er andelen nærmere 40 prosent, ifølge beregninger Teknisk Ukeblad har gjort.

Mange stiller spørsmålet om hvordan norsk bygg- og anleggsbransje skal klare overgangen til den sirkulære økonomien. Avfall og klimagassutslipp fra norske

byggeplasser må reduseres, men foreløpig fremstår målet i EUs direktiv om 70 prosent materialgjenvinning innen 2020 som urealistisk.

En idé oppstår
For noen år siden jobbet jeg i IT-bransjen og kjørte forbi en byggeplass. Jeg så to ting: masse trevare og masse plast. Da fikk jeg ideen om at det burde være mulig å lage en bedre type emballasje, som både var billigere, enklere og mer miljøvennlig.

Ifølge miljøorganisasjonen Zero går hele 40 prosent av all plasten vi bruker i Europa til emballasje, hvorav bygg- og anleggsbransjen står for i underkant av halvparten.

Jeg var fortsatt på idéstadiet da jeg spurte flere selskaper om de kunne være villige til å delta i ett utviklingsprosjekt som skulle lede frem til en rimeligere og mer miljøvennlig emballasje.

Bare ett selskap takket ja.

De store aktørene må tørre å satse på de små
Som følge av samarbeidet med Looping har utleieselskapet Ramirent nå redusert sitt plastforbruk med over ti tonn i året. I stedet for å pakke entreprenørmodulene inn med engangsplast benytter selskapet gjenbruksplast, som vil si at den samme emballasjen brukes om og om igjen.

I tillegg gir den nye emballasjen andre fordeler. Med den nye løsningen reduserer Ramirent tiden de bruker på å klargjøre entreprenørmodulene for transport med opptil 50 prosent. Det fører til redusert ressursbruk på personell, lastebiler og kranløft.

For å få til løsninger som bringer bygg- og anleggsbransjen nærmere den den sirkulære økonomien er det nødvendig at de store virksomhetene tør satse på de mindre virksomhetene som ønsker å bringe ny teknologi inn i næringen. Samarbeidet mellom Looping og Ramirent er et eksempel på dette.

Avfallsfrie byggeplasser – et glimrende initiativ
Med NHO i spissen er tatt initiativ til et innovasjonsløfte som skal føre frem til «Avfallsfrie byggeplasser». Formålet er å hindre at avfall oppstår – både på byggeplass og i produksjon for byggeplass. Elleve offentlige byggherrer utfordrer nå både entreprenører, produsenter og leverandører til å komme med løsninger reduserer avfallsmengden.

Prosjektet er et glimrende initiativ på et tilsynelatende godt samarbeid mellom organisasjonslivet, private og offentlige aktører. Det siste året har det vært lagt ned et omstendelig arbeid.

Prosjektet går nå inn i den viktigste fasen der produsenter skal søke om midler. Etter hvert som løsningene utvikles vil byggherrene i fellesinitiativet utlyse byggeprosjekter, der det settes krav til nettopp slike løsninger. Det gjenstår å se hva resultatene blir.

Myndighetene må stille tøffere krav
I fremtiden vil det bli stilt stadig strengere krav til bygg- og anleggsbransjen om å bevege seg oppover i «avfallspyramiden». Inntil videre er norske myndigheter heller lite konkrete når det gjelder aksjonspunkter for utvikling av gjenbruksløsninger.

Et eksempel er den såkalte emballasjeforskriften som ble innført i 2017, der målet er å redusere blant annet avfall fra plastemballasje. Forskriften fastslår at det foreligger en plikt til avfallsforebygging, men det er ikke gitt noen føringer for gjenbruk. I disse dager gjennomfører Miljødirektoratet en revidering av forskriften, der nye krav i EUs emballasjedirektiv skal implementeres.

Og kanskje er det ambisiøs EU-politikk som må til. Direktivet gir en overordnet føring om at landene skal gjennomføre tiltak som fremmer økt salg av ombruksemballasje og gjenbruk av emballasje. Blant tiltakene nevnes kvalitative og kvantitative mål, samt bruk av økonomiske insentiver. Utkastet til den oppdaterte forskriften skal være klar ved årsskiftet.

Bedriftene som tar grep nå får et konkurransefortrinn
Jeg oppfordrer embetsverket og politikerne til å stille tøffere krav og innføre ordninger som gjør det mer attraktivt å utvikle bærekraftige løsninger – det er myndighetens viktigste jobb. Samtidig bør næringslivet tørre satse mer på samarbeid med de nye aktørene som utvikler morgendagens løsninger.

Bygg- og anleggsbransjen står overfor et paradigmeskifte. Om 20 eller 30 år vil våre fremtidige kolleger trolig tenke på hvordan det var mulig å tillate så store avfallsmengder. De grepene som tas nå vil bestemme hvilket konkurransefortrinn den norske bygg- og anleggsbransjen vil få i fremtiden.