Innlegg: Forbilder og inspirasjon

Jeg tok initiativ til seminar der Marie Borge Refsum (H) og Kari Bjerke Anderssen (V) ble invitert for å fortelle om det som skjedde før og etter kommunevalget i 1971. To vitale damer fra ulike partier delte sin historie – og om det vennskapet de hadde hatt siden den gangen. Det som gjorde inntrykk på meg – foruten å møte et sånt engasjement – var responsen fra noen av mine yngre kolleger. De lot seg imponere av vennskapet som var etablert på tvers av politiske skillelinjer mellom disse damene. Disse 90-åringene var blitt forbilder for mine yngre kolleger. Et sånt vennskap ønsket de seg også.

Jeg har fundert litt over dette med forbilder – hva betyr dette for meg? Det slår meg at det kan være noen som inspirerer meg i det daglige. Eksempelvis de kvinnelige håndverkerne som arbeider for å rekruttere flere kvinner til sine yrker ved å bruke Instagram. Jeg er overbevist om at vi trenger flere kvinner alle steder i næringen vår. Det er viktig at bedriftenes ledere arbeider målrettet med dette, men det er fortsatt viktig at også kvinner viser vei som forbilder, slik disse kvinnene har gjort. Og selv om målgruppen for «jenter byggoganlegg» og «anleggskvinner» er en annen aldersgruppe enn meg, så er det til inspirasjon også for sånne som meg. Heia!

Næringen og samfunnet står overfor mange og store utfordringer som krever engasjement, kloke hoder og ulike perspektiver; Klima, strøm, etterslep på vedlikehold av infrastruktur. Listen er lang. For å sikre engasjement og kloke hoder er det smart om næringen rekrutterer fra hele befolkningen, med andre ord at også jenter inspireres til å søke utdanning i våre fag.

Og selv om det har skjedd en rivende utvikling når det gjelder likestilling i vårt samfunn, så er det fortsatt sånn, tror jeg, at kvinner og menn får litt forskjellige impulser på vei til voksenlivet som gjør at vi vil kunne ha litt ulike perspektiver på muligheter og utfordringer. For egen del er jeg sikker på at ulike perspektiver vil være helt vesentlig for å skape gode løsninger på de utfordringene vi alt nå vet en god del om. Det vil derfor også være et smart valg å satse på kvinner rett og slett fordi vi har med oss en litt annen erfaringsbakgrunn.

Når jeg snakker med mine kvinnelige kolleger så gir de aller fleste uttrykk for at de trives godt i næringen. Og selv om det helt sikkert finnes andre opplevelser, så er min opplevelse at dette er en næring som har i hovedsak har vært respektfull overfor oss kvinner. Selv han som empatiske sukket tungt i medfølelse med min stakkers mann som måtte ha en betongkvinne ved sin side, møtte meg med full faglig tillit og respekt. Kan hende denne kulturen kan være et konkurransefortrinn i næringens kamp om de kloke hodene?

Samtidig er det et poeng at det kan være litt for få kvinnelige forbilder – både fra gammelt av og synlige i dag. Dette er jo dessverre ikke unik i vår næring. Boken «Annerledestenkerne» av Per Arne Bjørkum[i] gir et lite innblikk i mange av de store navnene som har vært med å forme vår tid. Newton, Darwin, Einstein & co. På de tettpakkede 8,5 sidene med navn over annerledestenkere – til sammen ca 500 navn, har det vært plass til 4 kvinner, så vidt jeg har klart å finne.

Det betyr sannsynligvis ikke at det ikke fantes kvinner der, til tross for at de sjelden hadde anledning til å studere. Men det er et poeng å være klar over at kvinner har en tendens til å forsvinne når historie skrives. Derfor er dette også en appell om å lete etter det som trengs av forbilder der de er i dag, i eller utenfor næringen. Kvinner som tør stå frem som dem jeg alt har nevnt. Og kanskje noen i din nærmeste krets kan ha noe spennende å fortelle og egentlig kan være et forbilde – hvis du bare visste om det. Spør da vel. Og del erfaringene dine. Hadde ikke «jenterbyggoganlegg» delt, så ville ikke jeg kunne fortelle den historien her.

Gratulerer med dagen!

Og du: Hvis du lurer på hva kvinnekuppet var, så er det bare å lete på nettet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

[i] Universitetsforlaget: Per Arne Bjørkum: «Annerledestenkerne. Kreativitet i vitenskapens historie» 2009