Innlegg: Byggematerialer og bærekraft

Vi er sikkert mange som har fulgt med på debatten mellom Knut Moe og John Reiersen om byggematerialer og bærekraft i sommer.

Nils E. Forsén. Foto: Privat

Nils E. Forsén. Foto: Privat

Utgangspunktet var et TV2-innslag der Knut Moe påpekte at lavblokker i 3-4 etasjer i tre gjerne kommer dårlig ut hvis de regulerte maksimale gesimshøydene er satt med et knapt høydemål. Her er betong uslåelig når det gjelder å tilfredsstille lyd- og brannkrav innenfor en knapp geometri, både horisontalt og vertikalt. Med en premiss om at det er mer bærekraftig å bygge i tre enn i betong, mener Moe at det burde gis automatisk dispensasjon fra eventuelle regulerte høydebegrensninger når det skal bygges lavblokker i tre. Reiersen angriper både premissen og forslaget om reguleringsmessige dispensasjoner.

Innlegg av:

Nils E. Forsén
Rådgivende ingeniør, dr.ing
Strandfors AS

På nittitallet var jeg forsker ved NBI. Da diskuterte vi bl.a om hvordan vi kunne bidra til å få i gang mer bruk av tre. «Hva med å forske på lavblokker i tre og fire etasjer?» spurte jeg. Dette var opplagt et stort markedspotensiale. Den gangen var det reglene for brannsikkerheten som var det største hinderet. I Norge kunne man, med visse begrensninger, bygge maksimalt i tre etasjer. Svenskene hadde forlatt denne begrensningen, og var mer opptatt av lydisoleringen. Vi kunne etter hvert melde oss på Nordic Woods prosjekt «Brandsäkra trähus», med norske forskningsmidler. Prosjektet hadde deltakelse fra myndighetsnivå i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Resten er historie, nå er det konkurranse på verdensbasis om å bygge høyest mulig i trekonstruksjon.

På denne bakgrunnen, da Boligpartner for en tid siden lanserte sitt lavblokk-konsept, tenkte jeg: «Endelig en som vil bygge i tre uten å sette verdensrekord!» Poenget er at boligbygg i fire etasjer kan i dag bygges i trekonstruksjon basert på reglenes såkalte preaksepterte ytelser, men det ser ikke ut til at dette markedet har tatt helt av for trebransjen ennå. Det er kommunene, som bygningsmyndighet, som står for regulering av boligområder. Når det er satt begrensninger for gesimshøyder kan det være motivert ut fra konkrete siktmessige forhold, men også ut fra en antatt konsekvens av en ønsket bygningstypologi (les: Småhus, lavblokker, høyblokker etc,). Myndighetene bør være klar over at å bygge i tre gir større byggehøyder, og dersom ønsket bygningstypologi er lavblokker i 4 etasjer kan kanskje i mange tilfelle etasjetallet være reguleringsbestemmelsen alternativt til et høydekrav. Ellers er det innen arkitekturen røster som taler for økt innvendig høyde i boliger for økt boligkvalitet med hensyn lys og romfølelse. Økt tillatt høyde kan jo her tas ut som gevinst for betongbransjen for innsalg av en slik kvalitet, dersom kostnaden med økt høyde kan bæres.

Debatten om bærekraft? Vi trenger flerparametriske scenarioanalysene der betraktningstiden må stå sentralt. For innsikt i politiske problemstillinger anbefales Kalle Moenes artikkel i DN «Kraft til å bære utviklingen» 16. oktober 2021.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.