- Ingen vits å regne på offentlige anbud

Det sier styreleder Åsmund Østvold i Beto-Bygg til Byggeindustrien.

Onsdag fortalte Byggeindustrien om en malermesterbedrift som i 2012 ble klarert for oppdrag i midlertidige departementsbygg til tross for at de ifølge Statsbygg scoret «svært lavt på kompetanse og erfaring». Likevel ble de foretrukket fremfor flere andre leverandører fordi Statsbygg mente pristilbudet var «så lavt».

Saken kom i kjølvannet av Aftenposten -avsløringene om at håndverksfirmaer som politiet knytter opp til kriminelle nettverk, har rehabilitert bygg for blant andre Skattedirektoratet og Forsvarsdepartementet.

- Har advart myndigheter lenge

Åsmund Østvold i Beto-Bygg er ikke overrasket over det som nå kommer frem i Aftenpostens reportasjeserie.

– Nei, dette er noe vi fortalt myndighetene om i mange, mange år. Flere av selskapene leverer priser langt under det vi klarer å tilby, og vinner de offentlige anbudene. Vi klarer ikke å konkurrere, sier Åsmund Østvold som tok opp problematikken under Oslo håndverks- og industriforenings årskonferanse dagen før Aftenpostens avsløringer.

Østvold pekte da på at firmaet hans må ha et påslag på grunnlønn på mellom 100 og 125 prosent for å dekke de nødvendige faste kostnadene som skal til for å drive en seriøs bedrift.

– Vi ser at mange av de som vinner offentlige anbud ligger langt under våre priser, men likevel har de høy fortjeneste på bunnlinja. Hvordan de får det til, skjønner ikke jeg, sier Østvold som mener det skorter på vilje hos en rekke offentlige innkjøpere til å prioritere kvalitet og kompetanse foran pris.

– I utgangspunktet ser en timepris på 450 kroner dyrere ut enn en timepris på 370 kroner, men har du faglært arbeidskraft vil jobben gjøres mer effektivt og med bedre kvalitet. Men innkjøperne er så presset at det er kun matematikk det går på. De har ikke rom for å gjøre andre vurderinger enn pris, tror Østvold.

- På tide å våkne

Organisasjonen Manifest Analyse publiserte nylig en rapport om arbeidslivskriminalitet i Norge. Rapporten «Før demningen brister» er skrevet av styreleder Magnus Engen Marsdal, og setter søkelyset på utviklingen i norsk arbeidsliv etter EU-utvidelsen mot øst for ti år siden.

Marsdal er enig med Østvold i at det offentlige har et altfor stort fokus på pris i innkjøp av tjenester.

– Hvordan skal bedriftene som vil betale sine ansatte god lønn, overleve dersom sosial dumping finansieres med skattepenger? Når den organiserte kriminaliteten nå kommer i tillegg, blir det straks enda mer alvorlig. Det er på tide å våkne, mener Magnus Engen Marsdal.

– Det er en skrivebordsteori og en latterlig illusjon at bare man presser prisen mest mulig, så får vi et godt samfunn. Resultatet er tvert om et dårlig samfunn der kriminelle får fotfeste i arbeidslivet. Det blir vanskelig å bygge solide broer, veier og spektakulære operaer i fremtiden, dersom kvalitet går for lut og kaldt vann, legger han til.

Tiltakspakke

 Det siste tiåret har Norge tatt imot rundt 250.000 arbeidsinnvandrere, svært mange av dem fra fattigere land i Øst-Europa.

Oppheving av grensekontroll og fri flyt av arbeidskraft i Schengen-sonen har ført til eksplosjon av arbeidslivskriminalitet, noe også polititopp Atle Roll-Matthiesen har fortalt til Byggeindustrien.

– Innføringen av et felles arbeidsmarked i hele det utvidede EU-området er et eksperiment, og politikerne som satte det i gang kan neppe ha overskuet alle konsekvensene, mener Marsdal.

I rapporten presenteres en tiltakspakke han mener er nødvendig for å ta opp kampen mot de kriminelle aktørene i bygg og anlegg og andre utsatte næringer.

– Først og fremst må det gjeninnføres kompetansekrav for å starte bedrift. I dag er det fritt fram for hvem som helst å etablere eget firma og tilby håndverkstjenester. For å gjøre det vanskeligere for kjeltringer og useriøse aktører, må man innføre kvalitetsstandard av samme type som det gamle håndverksbrevet som ble avviklet i 1987, mener Marsdal som også ønsker krav om vandelsattester i spesielt risikoutsatte næringer – blant annet byggenæringen.

Revisjonsplikt

Fravær av revisjonsplikten, som i 2011 ble opphevet for mindre aksjeselskaper, har ifølge Marsdal også gjort det enklere for det kriminelle å få fotfeste i arbeidslivet.

– Motargumentet mot å gjeninnføre revisjonsplikten er at den gir kostnader for små bedrifter, men vi kan ikke la være å beskytte samfunnet mot organisert kriminalitet bare fordi «det koster noe». Jeg har selv et enkeltmannsforetak og er heller ikke spesielt glad i papirarbeid, men vi må alle være villig til å betale noe for å verne oss mot den utviklingen vi nå ser. Det vil koste enda mer om vi lar være, sier han.