Ingen oljeproduksjon fra Snøhvit

Planen for utbygging og drift (PUD) som ble vedtatt i 2002, la kun opp til utvinning av gassressursene i Snøhvit. Studier på det tidspunkt konkluderte med at oljeutvinning fra feltet ikke ville være lønnsomt. Ny kunnskap om reservoaret, den generelle teknologiutviklingen, samt regjeringens helhetlige forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet, var noen av faktorene som lå til grunn da partnerne i Snøhvit-lisensen i fjor sommer besluttet å vurdere oljeproduksjon på nytt. De gjennomførte studiene viser at det fortsatt ikke er mulig å utvikle oljesonen på et kommersielt grunnlag, sier Geir Pettersen. Han er direktør for Statoils resultatområde Tromsøflaket, som omfatter Snøhvit. Gassproduksjonen på Snøhvit skal etter planen starte høsten 2007. Tidsfaktoren for en eventuell oljeutbygging var derfor spesielt krevende. Produksjon fra oljesonen burde startet allerede i 2010, slik at mest mulig olje kunne blitt tatt ut før gasstrykket i feltet ble for lavt. En utbygging av oljesonen ville også ha krevd at det måtte inngås bindende leverandørforpliktelser så tidlig som i løpet av inneværende år, og før det tekniske grunnlaget for en utbygging ville ha vært på plass. I dagens opphetede leverandørmarked ville det vært uforsvarlig, og ført til større usikkerhet rundt de reelle utbyggingskostnadene, sier Pettersen. Statoil er operatør for utbygging og drift av Snøhvit. Rettighetshavere i feltet er Statoil (33,53 prosent), Petoro (30), Total (18,40), Gaz de France (12), Hess (3,26) og RWE Dea (2,81).