Industrikjempe anklages for grovt bonussnusk

Det svensk-sveitsiske industrikonsernet ABB pumpet på 1990-tallet inn flere hundre millioner kroner i et bonusprogram for sine toppsjefer. Men det hemmelige programmet ble en fiasko, skriver Dagens Nyheter.

Samtlige 11 personer i ABBs ledelse i Sverige fikk aksjer i eiendomsselskapet Capio. Capio kjøpte opp eiendom over hele Europa, men oppkjøpene viste seg å bli en kostbar feilsatsing slik at ABB-sjefene til slutt ikke satt igjen med noen gevinst. ABBs informasjonssjef Ingalill Östmann avviser overfor det svenske nyhetsbyrået TT Dagens Nyheters påstand om at programmet var hemmelig. Det var kjent for konsernets toppledelse i Zürich i Sveits, sier hun. Regler Östmann understreker også at bonusprogrammet var satt sammen på en måte som ikke forekommer i dag. Vi har mye strengere regler i dag enn på 15 år siden, framholder hun overfor TT. I Dagens Nyheters artikkel heter det at ABB-lederne fikk private aksjer i det nystartede Capio, som kjøpte opp eiendom for hundrevis av millioner. ABB satset 60-70 millioner i den daværende tyske valutaen D-mark, tilsvarende rundt 240 til 280 millioner kroner, på Capio. Eiendomsselskapet tok også opp lån i lokale banker. Ved siden av eiendommene som ble kjøpt for videresalg, anskaffet de 11 ABB-sjefene gjennom Capio også et landområde i Portugal der de selv ville bygge seg sommerhus. Stråmann Siden de 11 ikke ønsket å bli satt i åpenlys forbindelse med bonusprogrammet, lot man tidligere viseadministrerende direktør Kenneth Synnersten opptre som stråmann. Synnersten hadde da sluttet i ABB og sto offisielt oppført som eier av aksjene. Det virkelige eierskapet ble fordelt i en separat avtale de 11 imellom, skrev Dagens Nyheter mandag. Hele affæren er kommet for en dag under påtalemyndighetens gransking av tidligere administrerende direktør Peter Fallenius. Fallenius ble i vår dømt til tre måneders fengsel for grove økonomiske lovbrudd, og han ble i tillegg fradømt retten til å drive næringsvirksomhet. Den tidligere ABB-sjefen skal ha tusket til seg 1,8 millioner kroner under arbeidet med å inndrive rumensk statsgjeld til Sverige.