Hva med rettssikkerheten?

Konkurransetilsynet har nå slått til mot byggenæringen. Først var det asfaltbransjen som ble besøkt, og nå nylig var det razzia hos de tre største entreprenørene. Hva som ligger til grunn for besøkene til bedriftene i byggenæringen, er det fortsatt få som vet.. Konkurran-setilsynets folk har vært tette som østers. De gikk også svært profesjonelt frem i sin ransaking både i bedriftene og hjemme privat hos nøkkelmedarbeidere. Ifølge Konkurransetilsynets egen pressemelding er det tips som har ført til denne aksjonen. Forhørsretten ga kjennelse for aksjon – og dermed var aksjonen i gang.

Konkurransetilsynet handler sikkert helt korrekt ifølge loven som Stortinget har vedtatt. Men nok en gang spør vi om dette var intensjonen til politikerne. Har virkelig politikerne bestemt at Konkurransetilsynet i dette tilfelle kan slå til uten noen form for konkret begrunnelse. For byggenæringens skyld – og for de aktuelle bedriftenes skyld – må kravet være at Konkurransetilsynet snarest begrunner sin aksjon. Det er også viktig at Konkurransetilsynet arbeider raskt slik at man snarest får en konklusjon. For bedrifter som arbeider med slike påstander hengende over hodet, blir selvsagt situasjonen uutholdelig dersom behandlingen tar lang tid. For vår del har vi store vanskeligheter med å se at det har skjedd noe galt. Byggeindustrien følger denne næringen tett på pulsen – og vi vet at konkurransen er knallhard. De tre store entreprenørene i Norge har langt fra markedsmakt. De representerer kun 35 prosent av det totale byggemarkedet i Norge. Det er en helt annen konstellasjon enn i f eks Sverige hvor de tre – fire største entreprenørene har en langt større andel av det totale markedet. Vi har foretatt en rundspørring til noen av de største kundegruppene til de største entreprenørene. De stiller seg helt uforstående til aksjonen. Når man ser på regnskapene til de tre største aktørene i Norge, er det heller ikke noe som tyder på enorme fortjenester. I denne utgaven har vi bl a sett på hva Veidekke har prestert av tall i første halvår. Det er sannelig ikke mye å skryte av. Alle de store entreprenørene har i lange tider drevet med ulike arbeidsfellesskap. Dette for å utnytte personell og materiell på en best mulig måte. Dermed har norske entreprenører hatt mulighet til å gjennomføre store oppgaver som vi ellers har måttet overlate kun til store utenlandske aktører. Men til tross for dette samarbeidet, er vårt inntrykk at man likevel har maktet å drive konkurranse. Ofte har man i slike saker også hatt sterk konkurranse mellom ulike konstellasjoner. I slike arbeidssfelleskap har det ofte vært en blanding av norske og utenlandske entreprenørbedrifter. For oss virker påstanden om kartellvirksomhet i byggenæringen i Norge for usannsynlig. Vi opplever på en rekke områder stadig større vanskeligheter med å drive næringsvirksomhet. Det er hele tiden ett eller annet «vesen» som skaper problemer. Hele tiden hevder disse «vesen» at man handler i tråd med lovens bokstav. Systemet er også så finurlig oppbygget at anker man en sak – så er det gjerne de samme mennesketypene og det samme apparatet som skal ta stilling til anken. Har man problem med en miljøvernavdeling i ett fylke, så er det miljøvernavdelingen i et nabofylke som tar stilling til anken. Vi mener selvsagt ikke at det skal være fritt frem. Vi trenger et Konkurransetilsyn og vi trenger voktere av miljø, men både bedriftene og det norske folk må hele tiden være garantert rettssikkerhet. Vi merker oss at Konkurransetilsynet oppfordrer til «angiveri». Det man skal være klar over i slike saker, er at «tipsere» kan ha mange beveggrunner til å beskylde noen for juks. Derfor er det også viktig at Konkurransetilsynet virkelig er sikker i sin sak før de setter i gang en offensiv mot bedrifter og mot en næring. Man skal kanskje være ekstra oppmerksom dersom tips kommer fra «brodne kar». Dersom noen som har gjort noe ulovlig i en bedrift, får lettere straff dersom man kommer med uriktige påstander for å bedre sin egen sak, skal man være ekstra varsom med store aksjoner.