Hurdalsenteret

Hurdalsenteret

Sted: Hurdal

Prosjekttype: Rehabilitering og nybygg

BRA: 4.460 kvm

Byggherre: Norges Blindeforbund

Hovedentreprise: ØIE

Kontraktsum eks mva: 76 millioner kroner

Arkitekt: Bios arkitekter

LARK: Bjørbekk og Lindheim

Rådgivere: RIB betong: PentaCon - RIB stål/hulldekker: Finseth - RIA: Brekke og Strand Akustikk - RIV rør: Jan Erik Netteberg - RIV ventilasjon: ISS Ventilasjon - RIBR: A.L. Høyer

Underentreprenører og leverandører: Riving og kjerneboring: Tretten Betongsaging - Grunnarbeider: Sigurd Furulund Maskin - Stålarbeider: Åkrene Mek - Hulldekker: Spenncon - Elektro: Nordengen - Rør: Rognstad VVS - Vannbehandling: HOH Birger Christensen - Ventilasjon: Oras ventilasjon - Betong og Trapp: Con-Form Oslo - Betongarbeider: Østlandske Byggpartner - Heis og rulletrapp: Kone - Stillas: Christiania Stillas - Mur-, puss- og flisarbeider: Rolf Holm - Taktekking: Polartak - Gulvsparkling påstøp: TillerVimek - Byggevarer: Montér Dyrøy - Blikkenslager: A. Hansen - Anleggsgartner: Udnæs Utemiljø - Kjøkken: Sigdal - Solavskjerming: Vental - Alu.- og glassfasade: Elverhøy Aluminium og Glass - Himling: Isoteks Bygg - Badstu, resepsjon/bardisk: Hof Snekkerverksted - Limtre: Moelven Limtre - Dører, ståldører, spilevegger, glasskillevegger og vindusmontasje: Bygg Aksess - Maler: CB Gruppen - Byggtapetserer: Gulv og vegginteriør - Parkett: Tremiljø Prosjekt - Ribbevegg og garderobeskap: EGAS Sport - Klatrevegg: Top 30 Norge - Vinduer: Lian Trevarefabrikk - Brannisolering- og tetting: Firesafe

Norges Blindeforbunds anlegg i Hurdal er både utvidet og rehabilitert. Universell utforming har vært i høysetet – storsatsingen har gjort senteret enda mer funksjonelt og bedre tilpasset de synshemmede.

Syn- og mestringssenteret i Hurdal tilbyr trening, utprøving og opplæring ved rehabilitering for synshemmede. Tomta på hele 50 mål ligger vakkert til i en vestvendt skråning ved Hurdalsjøen. Bygningsmassen har blitt bygget på og bygget om med ujevne mellomrom – dette er den sjette utbyggingen i rekken. Men siden krav til og forutsetninger for et kurssenter endres hele tiden, må også innhold og fasiliteter stadig utvikles og forbedres.

Flere borom
– En målsetting og et satsningsområde er å rehabilitere synshemmede tilbake til hverdagen. Da var det helt nødvendig med en ny fløy i sør for fysisk aktivitet. Her er det nå bygget gymsal, trimrom, svømmebasseng, dusjer og garderober. Samtidig har vi stor pågang til våre kurs; undervisningsrommene var for få i forhold til kapasiteten. Borommene er også øket, fra 62 til 71 rom. De ni nye rommene er alle store familierom, som det var et stort behov for, forklarer Blindeforbundets prosjektleder Unn Ljøner Hagen. Flere kontorer, også i en kontorfløy helt i nord, er bygget om til borom.

UU i høysete
Bios arkitekter var tidligere en del av LHL-Bygg, som har utført oppdrag fra flere helseideelle organisasjoner.

– Vi fikk denne jobben mye på grunnlag av det vi tidligere hadde gjort, blant annet det forrige prosjektet for Norges Blindeforbund. Vi mener vi har en force når det gjelder universell utforming (UU), også lenge før det kravet ble lovregulert, sier daglig leder Birgit Hessner i Bios arkitekter.

– Det å tegne etter de blindes og svaksyntes premisser kan ofte komme i konflikt med hvordan vi arkitekter vanligvis arbeider. Derfor måtte vi beherske oss i organisering og utforming av volumer og bygningsdeler. Eksisterende bygg har et gangsystem med veldig rette linjer. Synshemmede synes ofte det er vanskelig med buede eller runde elementer, de teller ofte skritt og bruker hovedlinjer ut i fra 90 grader for orientering. Vi måtte forholde oss til den geometrien som er i de eksisterende planvolumene, forklarer arkitekt Vidar Vollan.

Blinde og synshemmede kan under ulike forhold allikevel oppleve og fornemme, lys, utsikt og god design. Hurdalsenteret har 35 ansatte. I tillegg til de som er på kurs, er det også ledsagere, og pårørende med familier som kommer på besøk og bor der i kortere eller lengre perioder. Blindeforbundet ønsket derfor i dette byggetrinnet å legge vekt på god estetikk, i kombinasjon med riktig funksjonalitet.

ØIE har i en totalentreprise til 76 millioner kroner eks mva, oppført vel 3.350 kvm ny bygningsmasse. I tillegg er over 1000 kvm bygget om.

– Vi brukte mye ressurser på å finne løsninger for å kunne bygge i et senter som er i full drift, og å kunne legge opp arbeidet for å tilfredsstille HMS-forskriftene, sier ØIEs prosjektleder Bjørn Fjellheim.

– Det var en stor utfordring med drift og bygging samtidig. ØIE har vært flinke til å legge forholdene til rette for oss. Samtidig måtte vi være fleksible og bistå dem med å finne tidspunkter der de kunne drive sin virksomhet, sier Ljøner Hagen.

Over kjøkken og spisesal er det bygget på én etasje, også her med full drift i etasjen under.

– Her måtte et nytt forsterkende bæresystem på plass. Vi måtte åpne vegger til søylepunktene og forsterke og brannisolere stålet, sier byggeleder Arild Engebråten. I en fireukers periode i sommer ble kjøkkenet midlertidig stengt mens det ble modernisert.

De mest markante, nye volumene er aktivitetsfløyen med et boblekar og et svømmebasseng på 9,5 x 12,5 meter. I tillegg er det en mindre gymsal, trimrom og garderober. I øst ligger aktivitetsfløyen med undervisningsrom, forskjellige typer verksteder og administrasjon for de ansatte.

Dette siste byggetrinnet danner et indre gårdsrom, et atrium, som ved siden av det eksisterende atriet med sine funksjoner er med på å binde alle bygningskroppene sammen. Spisesalen lå tidligere eksponert mot øst, mens møtesal lå ut mot atriet. Underveis i prosessen byttet disse to funksjonene plass. Med kantine og spisesal nå liggende mot atriet og vest, kan det gi større muligheter for en mer hensiktsmessig bruk av spisesalen, ved å bruke atriet som en uteplass for spisesalen.

Utomhus
Det nye atriet har en sansehage med varierende type gangunderlag, sittebenker og beplanting. Dette atriet er et viktig element i mobilitetsopplæringen.

Når kursdeltakerne etter hvert oppnår større trygghet, kan de bevege seg trygt ut i utomhusområdet i sør. Landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim har kreert uteområdet med gangbaner med ledelinjer, og lekeområde for barn med aktivitetsapparater. Området er innrammet av et gabionamfi som vender mot vest.

At Hurdalsenteret nå fremstår mer gjennomtenkt og helhetlig, skyldes også av at man har benyttet samme type panel og tegl som i det eksisterende. Verken dimensjoner eller arkitektur i det nye byggetrinnet begår noe stilbrudd, men har klart samme karakter som i resten av bygningsmassen.

Nye planløsninger
De mange påbyggingene som har skjedd over tid, hadde gjort logistikken i Hurdalsenteret gradvis mindre lettlest og intuitiv. De store grepene for å bedre planløsningene var ikke foretatt i tilstrekkelig grad.

– Vi så at den tidligere organiseringen i bygget var dårlig, det var en uklar tydelighet. Når nye elementer kom på plass fikk vi en tydelig atkomst og en klarere innvendig organisering, sier Vollan.

Hovedinngangen ble flyttet fra nordvest og til midt på den nye fløyen. Man kommer ned trappene fra øvre parkeringsnivå, inn og gjennom en vestibyle og ned i hovedresepsjonen i den eksisterende delen som kalles Hammersborg (etter navnet på en husmannsplass som lå på samme stedet).

Billigere varme
Opprinnelig var det planer om å benytte bergvarme i prosjektet. Men med Hurdalsjøen som nærmeste nabo, skrinla man disse planene, og har gått over til å benytte seg av en sjøvannspumpe. Denne løsningen er også brukt med godt resultat på Haraldvangen, et tilliggende kurs- og konferansesenter.

Et kursopphold på Hurdalsenteret skal bidra til å hjelpe synshemmede med å leve med sin funksjonshemming. Da må det å prosjektere og bygge for blinde og synshemmede handle like mye om å luke vekk det som oppfattes som misvisende, som å forsterke de elementene som skal hjelpe til. Taktile overflater, håndløpere i alle korridorer, kontrastfarger i dører, ledelinjer i gulv (enkelte med innlagt lys), samt fjerning av blending, er noen viktige forutsetninger for å få til den universelle utformingen som Blindeforbundet søker å oppnå.

I dette byggetrinnet er det også etablert en rulletrapp mellom to etasjer. Ikke nødvendigvis av kommunikasjonsårsaker. Men for å lære hvordan en rulletrapp best kan mestres i et trygt miljø.

– Det har vært en krevende byggeprosess, men vi er svært godt fornøyde med det endelige resultatet. Vi hadde over 100 synshemmede her i helgen og vi var veldig spent på hvordan de skulle orientere seg i det nye anlegget. Det gikk over all forventning, sier Ljøner Hagen.

Tekst og foto: Trond Joelson