Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om brannsikker julefeiring
* Vask filteret i kjøkkenvifta, gjerne i oppvaskmaskinen. Størknet fett i filteret kan smelte, dryppe ned på varm komfyr og antenne.
* Ved oppvarming av smult og olje i gryte, ha alltid riktig dimensjonert lokk liggende klart i tilfelle fettet antenner. Ved brann, legg på lokket, trekk gryta til side og la lokket ligge på til gryta er så kald at du kan ta på den uten ubehag.
* Forlater du kjøkkenet mens ovn eller kokeplater står på, ta med deg tidsur eller lignende som minner deg på å sjekke maten regelmessig, eller installer komfyrvakt.
* Husk å aldri belaste en skjøteledning med mer enn 1.000 Watt til sammen
* Hold levende lys i god avstand til dekorasjoner eller lett antennelige gjenstander
* Bruk stødige lysestaker av ubrennbart materiale
* Plasser askebeger til eventuelle røykere utendørs, slik at de ikke tar med seg sigarettstumper inn og kaster dem i søpla.
* Ved tømming av ildsted, ha asken over i brannsikker konteiner og la denne stå minst et døgn på et brannsikkert sted.
* Ved leggetid: Skru av alle elektriske lys, da syns det med en gang hvis levende lys fremdeles brenner.
* Skru av elektriske apparater, som kaffemaskiner, oppvaskmaskiner og tørketromler.
(Kilde: Brannvernforeningen)
Vinter er innetid, og innendørs aktiviteter slår dessverre ut på brannstatistikken.
– Høytider, jula især, medfører at vi har flere kokeplater og ovner i sving, tenner lys og fyrer opp i peisen, kanskje er det gjester i huset og alkohol med i bildet. Med så mange baller i lufta er det lett å glemme seg bort og ikke merke at noe tar fyr, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen til NTB.
Mens vi er ute av kjøkkenet koker det tørt i kjeler, smult og olje i gryter selvantenner, størknet fett i kjøkkenvifter smelter i varm matos og drypper ned på kokvarme plater. Nedbrente stearinlys setter fyr på knusktørr adventskrans eller andre brennbare gjenstander. Bak juletreet smelter skjøteledningen tilknyttet de ekstra panelovnene i stua. Plutselig er det brann.
Forebygging
Kalheim har full forståelse for at folk vil gjøre det koselig rundt seg, servere god mat og være til stede blant gjestene.
– Da er det viktig å være bevisst på at jula er full av gjenstander og gjøremål som innebærer risiko vi ikke er vant med til daglig. Vi henter fram ting vi normalt ikke bruker, som julekranser og annen pynt, og vi lager mat vi ikke tilbereder ellers og i store mengder.
Han har noen sjekkpunkter for boliger allerede nå:
– Lørdag 1. desember var brannvarslerdagen. Sjekk at brannvarslerne virker og at de høres helt inn på soverommene med dørene lukket. Håndslukkingsapparat må være i orden og innen rekkevidde. Ha rutinene klare og øv på evakuering ved brann.
El-brann
I en kald, mørk måned kobler mange til ekstra lys og varme. En stor del desemberbranner skyldes feil eller overbelastning på det elektriske anlegget.
– Ta en tur i sikringsskapet innimellom, særlig hvis det er mye som durer og går. Lukter det svidd eller kjennes varmt ut når du holder hendene nær sikringene, bør en elektriker komme og ta en titt, sier Kalheim.
Han maner videre til vettig bruk av skjøteledninger.
– Norske hus har gjerne godt dimensjonerte ledninger fra stikkontakt til sikringsskap. Tar du ut for mye strøm, går sikringen før ledningen smelter. Men i jula har vi ofte bruk for flere elektriske uttak, og vi henter fram skjøteledninger. Disse har gjerne tynnere tverrsnitt som gjør at ledningen kan smelte og antenne ved overbelastning, før sikringen går.
Glemt i ovnen
Statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at de fleste branner starter på kjøkkenet, etterfulgt av stua som nest vanligste arnested. For tørrkoking, som inkluderer branner som oppstår i mat som glemmes i eller på komfyren, har statistikken økt kraftig de siste tre årene. Mens 74 boligbranner skyldtes tørrkoking i 2009, var tallene for 2010 og 2011 henholdsvis 99 og 160.
Midt i den dystre brannstatistikken er det noen tall som peker i riktig retning. I 2011 var antall branndødsfall nede i rekordlave 46, og så langt i år er 33 personer omkommet i brann. Til sammenligning døde i snitt 66 personer hvert år i branner i Norge i årene 2006 til 2010.
– Tall kan fort svinge, så vi tør ikke erklære en permanent endring, men gleder oss over at vi i fjor måtte tilbake til 1970-tallet for å finne tilsvarende lave tall. I år ser det ut til at vi må tilbake til 1960-tallet for å finne år med færre branndøde enn i 2012. Men da må vi sørge for at desember ikke blir den brannmåneden den tradisjonelt er, sier Kalheim.