Les Byggeindustrien digitalt
Bygget er i dag tomt og nedstrippet, men det er likevel ikke vanskelig å forestille seg hvilke krefter som har vært i sving. De fleste vinduene er borte, trappetrinnene er flere steder sikret med stropper, deler av gelenderet er ødelagt og biter av mur er borte fra veggene. Heisene er fjernet og de tomme heissjaktene står igjen som store, åpne sår.
– Det var solide branndører i alle etasjer. Trykket var så sterkt at ståldørene ble brettet rundt hjørnene og så ut som en L etterpå. Det sier litt om hvilke krefter som var i sving, sier kommunikasjonsrådgiver Pål Weiby i Statsbygg.
Usikker framtid
Tirsdag fikk pressen omvisning i det ødelagte bygget. Lørdag og søndag slipper publikum inn mellom klokken 12 og 15. Da kan de gå de 17 etasjene opp til toppen. Underveis passerer de den unike betongkunsten som er resultat av et samarbeid mellom Pablo Picasso og Carl Nesjar. Kunsten, som ble sandblåst rett inn i veggene, har kommet uskadd fra bombeangrepet.
Fra 15. etasje og oppover, der statsministeren hadde sine kontorer, er ødeleggelsene langt mindre enn lenger ned.
– De øverste etasjene er bedre bevart. Det skyldes både at de er høyere oppe, men også at de er påbygd senere og trukket litt inn i forhold til den øvrige fasaden. Det er også brukt et litt annet materiale, sier Weiby.
Og for dem som kommer seg de 17 etasjene til topps venter en fantastisk utsikt over Oslo, som mang en statsminister har vist sine gjester.
Det er fortsatt ikke bestemt hva som skal skje med Høyblokka. I juni overleverte de tre arkitektfirmaene som fikk oppdraget om å utrede fremtiden til Regjeringskvartalet sine anbefalinger. De har sett på fem alternativer, og anbefaler det såkalte østalternativet som er å bygge østover fra dagens plassering og rive Høyblokka og tre andre blokker, inkludert Y-blokka. Men noen endelig avgjørelse om hva som skal skje er ikke tatt. Først skal forslagene kvalitetssikres.
– Kanskje er et beslutningsgrunnlag klart ved juletider. Så er det opp til regjeringen å ta den endelige beslutningen, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
– Enestående
Forfatter Hugo Lauritz Jenssen sier at den integrerte betongkunsten gjør Høyblokka helt enestående ikke bare i norsk sammenheng, men i internasjonal arkitekturhistorie.
– Bygget er så spennende at det må få stå. Det er et bygg som reflektere sin tid og er en mye rikere kulturhistorie enn bare arkitekturhistorie, sier Jenssen, som tirsdag presenterte sin nye bok «Høyblokken. En bygningsbiografi» nettopp i Høyblokkas toppetasje.
Jenssen mener at i vurderingen av hva som skal skje med bygget må økonomi skyves til side.
– Først må det diskuteres verdivalg, så økonomi, sier han.
Høyblokka ble reist i 1958. Arkitekten bak var Erling Viksjø.
– Viksjø visste hva han ville. Han ville lage noe helt enestående, og inviterte da en gruppe kunstnere med Carl Nesjar i spissen til å dekorere veggene. Kunstnerne fikk nærmest frie tøyler til å leke seg fram og gjøre som de ville. Kunsten ble til etter hvert som bygget reiste seg, sier Jensen.
Rett over gata for Høyblokka ligger R4, som også fikk store skader i terrorangrepet. Også dette bygget kommer til å ha åpent hus i helga. Det skjer som en del i et prosjekt som kalles Oslo Åpne Hus, og der i alt over 100 hus og hager i Oslo og Akershus åpnes for publikum.