Les Byggeindustrien digitalt
Det skriver Bergens Tidende i en artikkel på sine nettsider fredag.
Slik fungerer ROT-fradraget i Sverige
Man kan få 50.000 kroner i fradrag per person i hver husstand hvert år for oppdrag som blir utført i boligen.
Halvparten av kostnadene for det utførte arbeidet blir trukket fra fakturaene.
Selskapet som utfører jobben får deretter beløpet refundert av den svenske skatteetaten.
Ifølge artikkelen mener Finansdepartementet at fradraget vil redusere innbyggernes skatt med 10 milliarder kroner. Gevinsten av redusert svart arbeid anslår departementet til å komme på to milliarder kroner, delvis gjennom økte skatte- og avgiftsinntekter, og delvis gjennom økt sysselsetting.
Regnestykket gir åtte milliarder kroner i minus.
– Åtte milliarder er mye penger. Det blir nok litt for mye på et budsjettår, sier Frps finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæther til Bergens Tidende.
Svensk modell
I Finansdepartementets anslag har de, ifølge artikkelen, tatt utgangspunkt i den svenske modellen, hvor det gis fradrag for halvparten av oppussingskostnadene, begrenset oppad til 50.000 kroner. I Sverige innførte man ROT-fradraget i 2008, og resultatet har vært en kraftig nedgang i bruken av svart arbeid i privatmarkedet.
– Fradraget i Sverige har ført til endret holdning. Det er blitt mye mindre akseptert å kjøpe svart arbeid, sier Audun Brandt Lågøyr, næringspolitisk direktør i Byggenæringens Landsforening, til Bergens Tidende.
Feil debatt
Administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes, forteller overfor Byggeindustrien at det er vanskelig å kommentere Finansdepartementets anslag uten å vite hva som ligger bak tallene.
– Jeg ser at de fortsatt utreder ROT-fradraget, og vi ønsker å vente med å kommentere til utredningen fra Finansdepartementet er ferdig, sier Sandnes til Byggeindustrien.
Samtidig påpeker BNL-direktøren at provenydebatten ikke nødvendigvis er den første som må tas når man skal drøfte innføringen av ROT-fradrag av svensk modell i Norge.
– Grunnen til at BNL foreslår ett ROT fradrag, er at vi trenger kraftfulle virkemidler i forbrukermarkedet for å bli kvitt svart arbeid i dette markedet. Vi ønsker at det må være utgangspunktet for debatten, og så kan vi ta en konsekvensdebatt etter det, sier han.
Bør betale
Lågøyr stiller seg tvilende til hvor eksakt Finansdepartementets milliardanslag er.
– I stortingsmiljøet vil et så høyt tall gjøre veldig inntrykk. Men jeg setter spørsmålstegn ved om det er riktig, sier Lågøyr i artikkelen.
Han mener myndighetene uansett bør vise vilje til å betale en høy pris.
– Det handler selvsagt om hva det koster, men også hva slags arbeidsliv vi skal ha. Vi har en situasjon der 30 prosent av våre bedrifter sier de har tapt arbeid til konkurrenter som jobber svart. For malerbransjen er tallet 70 prosent.