Haugesund sykehus

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det nye sykehusbygget har vært etterlengtet og planlagt gjennom mange år, og det var dermed mange blide fjes å se da det nye bygget formelt ble åpnet av helseminister Bent Høie 6. september. Selve overleveringen fra Veidekke til byggherre Helse Fonna fant sted 23. august og allerede 26. august begynte de ansatte og pasientene å ta det nye bygget i bruk.

Det nye sykehusbygget er en av de største utbyggingene på Haugalandet noensinne, og den største utbyggingen gjennom historien både for Helse Fonna og Veidekke distrikt Haugesund. De kom i mål innenfor både tid og budsjett.

Det nye sykehusbygget inneholder blant annet nytt felles akuttmottak for fysisk og psykisk syke, nye operasjonsstuer, ny fødeavdeling og nytt topp moderne laboratorium. I tillegg er det bygget intensivenhet, postoperativ enhet, sammedagsmottak, post for gynekolog/barsel, akuttpsykiatrisk post og post for avrusing.

Etterlengtet

– Dette er en utbygging både vi i Helsa Fonna og innbyggerne som tilhører vårt distrikt har ventet på i mange år. Nå er bygget klart, og vi er godt fornøyde med både prosessen med Veidekke og bygget som nå står ferdig, sier prosjektdirektør Laila Nemeth i ByggHaugesund2020, som er utbyggingsprosjektet til Helse Fonna ved sykehuset i Haugesund. Hun har vært sterkt involvert i prosessen helt fra 2011. Hun satt først i styringsgruppen og ble senere prosjektdirektør fra konseptfasen, og har ledet utbyggingen i hele gjennomføringsfasen. Dette nye bygget er første trinn i en større utbygging av hele sykehusområdet. Man starter nå en rehabilitering av deler av eksisterende sykehus, før man snart også for fullt setter i gang med planleggingen av nok et bygg på området.

Nemeth forteller om en spennende og nødvendig utbygging.

– Det jobber 2.000 personer her på sykehuset, og det er selvsagt spennende å bygge et nytt sykehus som så mange har et forhold til. 300 av de ansatte har vært i med i ulike arbeidsgrupper i prosessen, legger hun til.

Eksisterende sykehus er bygd gjennom flere ulike epoker, og bygningsmassen som ble reist på 1970-tallet er i dårlig forfatning og var ikke tilpasset en moderne sykehusdrift.

– Både bygningsmassen og det tekniske anlegget var fra en annen tid, og det var behov for nye lokaler for å kunne drive slik et moderne sykehus skal være, sier Nemeth.

Samspill

Det var tilbake i 2011 Helse Fonna HF startet å utrede en utbygging av eksisterende bygningsmasse. I april 2017 godkjente styret i Helse Fonna et forprosjekt som så ble godkjent i Helse Vest i mai samme år. Forprosjektet dannet basis for videre fremdrift, og det ble satt ned en gruppe for å gjennomføre prosjekteringen, som besto av OEC Gruppen, Momentum Arkitekter, Vikanes Bungum Arkitekter samt Sweco Norge og AS Bygganalyse. Gruppen har arbeidet med prosjektet siden konseptfasen, og prosjekteringsgruppen for detaljprosjekteringen, Sweco og Momentum, ble etter samspillperioden tiltransportert Veidekke for å forestå gjenstående detaljprosjektering underlagt Veidekke. Totalentreprisekontrakt med Veidekke ble undertegnet 27. september 2018, og deretter fulgte en samspillfase som hadde til formål å kontrollere det foreliggende prosjekteringsmaterialet, optimalisere og å søke å finne kostnadsbesparelser, samt å beslutte igangsetting og videreføring av prosjektet. Slik beslutning på videreføring av prosjektet ble tatt ved signering av samspillprotokoll 14. mars 2019. Da hadde Veidekke allerede så smått startet opp med forberedende arbeider. Det ble avtalt at prosjektet skulle overleveres byggherren 24. august 2021, som ble regnet som stram byggeperiode med tanke på omfanget på utbyggingen, med en rekke kompliserte avdelinger og rom.

Før Veidekke kom inn på byggeplassen hadde Risa gjennomført relativt omfattende grunnarbeider i en egen hovedentreprise. Veidekke kom dermed til en ferdig planert tomt på vestsiden av eksisterende bygningsmasse, og kunne raskt komme i gang med å reise råbygget.

Brutto areal for nybygg inkludert teknisk sentral er på cirka 20.070 kvadratmeter, og er fordelt på en høyblokk med fem etasjer pluss to underetasjer, samt en lavblokk på to etasjer i tillegg til to underetasjer. Etasjeplanen følger det gamle sykehuset, og dermed er U1 i den nye bygget reelt sett på bakkeplan.

Nybygget består av to mellombygg, behandlingsfløyen, sidefløy og en teknisk sentral.

Veidekkes kontrakt har omfattet oppføring av råbygg, tilknytning til eksisterende bygg, oppføring av separat teknisk bygg, alle tekniske installasjoner og innredning i nybygg, testing og så videre. Medisinsk utstyr er kjøpt inn gjennom enge entrepriser av Helse Fonna. Veidekke har hatt med seg Caverion som totalteknisk underentreprenør.

Mellombyggene forbinder nybygget med eksisterende bygningsmasse og huser trapper, ramper og heiser som tar høydeforskjellene mot eksisterende bygningsmasse. I disse mellombyggene er det investert noe mer i utførelsen og materialbruken, blant annet er det bygget en iøynefallende trapp som møter publikum i et stort atrium. Det er lagt vekt på å benytte lyse overflater og store glassflater som slipper inn mye lys, både i rom og fellesarealer. Det er dermed lyse og oversiktlige arealer som møter både pasienter og de ansatte. Spesielt oppover i etasjene er det mye lys og flott utsikt over byen mot havneområdet. Det er også bygget flere takterrasser som det er lagt litt ekstra ressurser i.

Viderefører byens kvartalsstruktur

Haugesund sykehus har en sentral plass i bybildet, og Momentum Arkitekter skriver at de har etterstrebet å videreføre byens karakteristiske kvartalsstruktur i den nye bygningsmassen.

– Ny behandlingsfløy oppføres som en lamell vest for eksisterende vestblokk. Volummessig har den et klart slektskap til eksisterende vestblokk og midtblokk og fremstår som en naturlig utvidelse av eksisterende sykehusanlegg. Nytt bygg for psykisk helsevern og rus (sidefløyen) er gitt en annen utforming med en slankere og lavere bygningskropp. Forskjeller i etasjehøyder på nybygg og eksisterende bygg tas opp i «koblingspunkter» mot nord og sør, skriver arkitekten på sine nettsider.

Arkitekten peker på at det er valgt å gi nybyggene et selvstendig arkitektonisk uttrykk som tar hensyn til tilpasning på et mer overordnet nivå i form av volum- oppbygging og en avdempet bruk av virkemidler i fasadene.

– Nybyggenes fasader har to hovedelementer i sin oppbygging; Slanke horisontale bånd som er knyttet til etasjeskillene og en systemglassfasade med elementer som gir et vertikalt uttrykk. Natur og grønne uterom har helende effekt på pasienter og en stressdempende virkning på så vel pasienter som ansatte. Dette har vært et viktig fokus i prosjektet. Tomten har begrensede arealer på bakkeplan for uteopphold, man har derfor etablert tre grønne takhager alle med gode sol- og utsiktsforhold, skriver arkitekten.

Betongelementer

Veidekke har hatt en hektisk byggeperiode, og på topp hadde de rundt 350 arbeidere i sving på byggeplassen. Prosjektleder Lars Vestvik, og anleggslederne Klaus Johannessen og Runar Berge, har sammen styrt utbyggingen.

De har benyttet egne ressurser på det meste av betongarbeid, mens deler av betongarbeidet, og øvrige oppgaver er gjennomført av underentreprenører. U2 ble utført med plasstøpt betong i gulv og vegger, mens det resterende råbygget er reist med betong- elementer og stålkonstruksjoner, og dette ble gjennomført av Veidekke-selskapet Block Berge Bygg. Taket er tekket med membran, og på deler av taket er det plantet sedum. På fasaden ble det benyttet fasadeelementer med værhud og vinduer levert av Bolseth Glass. To tårnkraner på byggeplassen sørget for montering av både betongelementer og veggelementene.

– Fasaden er en kombinasjon av glass, aluminium og strekkmetall, sier Johannessen.

De tre peker på at råbyggfasen gikk som planlagt.

– Det var en tidkrevende og møysommelig prosess. Det var mange kvadratmeter fasade som skulle monteres i tidvis hardt vestlandsvær. Dette gjorde at vi også valgte å kle deler av bygget med presenning før fasaden kom på plass, slik at vi kunne starte de innvendige arbeidene så tidlig som mulig, sier Vestvik.

De sier at de hele veien har jobbet for å ha et godt forhold til både sykehuset og øvrige naboer som ligger tett ved.

– Dette har gått etter planen, mener Vestvik.

De måtte også ta ekstra hensyn og planlegge godt for å sikre grensesnittet mellom entreprenørens leveranse med det medisinske utstyret og ivareta behovene for alle parter.

Krevende utbygging

Vestvik, Johannessen og Berge beskriver utbyggingen som krevende på flere måter.

– Det er et stort og komplisert bygg som skulle gjennomføres på relativt kort tid. Selve råbygget er tradisjonelt reist, men bygget inneholder mange ulike funksjoner og tunge brukerrom som stiller høye tekniske krav både med tanke på tetthet, ventilasjon og luftutskifting. Dette gjelder ikke minst de ti operasjonssalene.

Operasjonsrom er oppdelt i to kategorier (iht. IK-02/97), vanlige operasjonsrom (almen kirurgi) og ultrarene operasjonsrom (implantasjonskirurgi). I dette bygget skal imidlertid alle operasjonsstuene tilfredsstille kravene til ultrarene operasjonsrom, det vil si tilstrekkelig fri for mikrober, og at mikrobærende partikler som oppstår i operasjonsstuen fjernes (maksimalt 10 cfu/m3). Dette for å oppnå en fleksibilitet rundt bruken av disse, forteller Vestvik. Kontrollmålinger bekrefter videre at dette kravet er oppnådd med god margin.

Det er også bygget flere spesialrom, og ikke minst et meget avansert system for analyse av prøver, som nå gjøres så å si helt maskinelt. Det finnes også spesialrom som obduksjonssaler og så videre.

De mener at det å bygge såpass tett inntil et sykehus i full drift ikke har bydd på de store problemene.

– Det har i hovedsak gått bra. Det måtte planlegges noe ekstra når mellombyggene skulle kobles på eksisterende bygningsmasse, og vi måtte selvsagt ta hensyn til støyende arbeider i perioder, men med godt samarbeid med sykehuset og de ansatte har det gått fint, sier Vestvik.

En utfordring kunne være logistikken inn og ut av byggeplassen, men dette løste de med å opprette en egen gjennomkjøring som sluset all trafikken gjennom en fast sløyfe på byggeplassen.

– Dermed unngikk vi å skape flaksehalser som forplantet seg videre, sier Berge.

Tett samarbeid

De peker på den stramme tidsfristen i tillegg til samtidighet på prosjektering og bygging som de største utfordringene i gjennomføringen.

– Prosjekteringen ble mer omfattende enn noen ante eller planla for. Den strakte seg over lengre tid, og samtidigheten var krevende. I tillegg kom koronapandemienden som la noen hindringer i veien, ikke minst med tanke på bemanningen. Vi klarte likevel å komme i mål til opprinnelig avtalt tid, vi leverte til og med dagen før fristen, påpeker Vestvik.

Dette klarte de gjennom et tett samarbeid med byggherren i siste del av utbyggingen.

– Vi oppdaget at det var flere delfrister vi ikke kom til å nå etter at koronapandemien var et faktum. Sammen med byggherren kom vi da frem til at noen av delfristene kunne skyves på, men at vi opprettholdt hoveddatoen for overleveringen. Det måtte dermed til et relativt omfattende planleggingsarbeid for å få en samtidighet på noen deloverleveringer. Dette var krevende, men gjennom et tett og godt samarbeid med mange av sykehusets ansatte fikk vi til dette på en god måte, utdyper Vestvik.

Laila Nemeth skryter også at det gode samarbeidet man fikk på plass, ikke minst i sluttfasen.

– Vi er veldig godt fornøyde med samarbeidet vi ha fått til. Spesielt i sluttfasen var vi avhengige av et godt samarbeid. Uten dette hadde vi ikke kommet i mål som planlagt. Veidekke har også vært veldig profesjonelle i håndteringen av forhold vi har påpekt rundt overlevering, sier hun.

Videre utbygging

Da Bent Høie under åpningen av nybygget kunne avsløre at det var satt av penger til ta opp lån for å finansiere trinn to av utbyggingen, blir dette arbeidet satt i gang umiddelbart.

Trinn to består av et nybygg som er noe mindre enn byggetrinn 1, og med en planlagt ferdigstillelse rundt 2030. Dette blir omtalt som sengebygget, og planen er nå at man skal lyse ut rådgiverkontrakten i løpet av høsten, etter en innledende fase med de ansatte for å legge detaljene i forkant. Deretter følger detaljprosjektering før man etter hvert vil sende ut entreprenøroppdraget i markedet. Det er foreløpig ikke avklart hvilken entrepriseform man her vil velge.