John Moen

Har satt fart på avfallsfrie byggeplasser

Om din bedrift ikke er på ballen når det gjelder avfallsfrie byggeplasser, kan det bety svekket konkurransekraft. 8. mai er det rigget for en nasjonal workshop om problemstillingene. 

John R. Moen kastet ut en brannfakkel i september 2017 da han skrev en artikkel om avfallsfrie byggeplasser som ble publisert i Bygg.no.

Ca. 1,5 år etterpå er det duket for en nasjonal dialogkonferanse om temaet, hvor 11 av de største byggherrene i Norge fastslår at de vil kreve avfallsfrie byggeplasser innen 2021.

Mengden bare øker

– Vi har jobbet med avfallsreduksjon mot bygg og anlegg i mange år, men ser man på SSB sine tall så fortsetter avfallsmengden å øke år for år. Det vil si at de tiltakene vi har iverksatt, ikke gir resultater. Vi snakker om avfallsreduksjon, og prøver å gjøre noen ting litt bedre, men effekten uteblir, fastslår Moen overfor Virke Byggevarehandels magasin Bygg & Handel.

Han mener årsaken i hovedsak er at man i årevis har prøvd med samme metode, men at løsningen ligger i å tenke nytt.

– Man tar ut råstoff man aldri benytter. Råstoff går til industrien som bearbeider og produkter transporteres til byggeplass. Avkapp og avfall ryddes ut og transporters til sortering eller gjenvinning.

– Avfall er den ressursen man bruker mest energi på; både til å ta ut, frakte og behandle. Til slutt forbrennes 58 prosent av alt avfall – og det vil si vi har tatt ut råstoff som ikke har gått til annet enn forbrenning, etter gjentatte transporter, sier Moen.

Løsninger finnes

Oppskriften for å komme nærmere målet om avfallsfrie byggeplasser, er ifølge Moen å se på hver enkelt fraksjon eller produktgruppe, og finne løsninger.

De største avfallsbidragsyterne på byggeplasser i dag er avkapp fra trevirke, gips, metaller og plast/papp-emballasje.

Hvordan kan vi redusere avtrykket fra de største fraksjonene?

– For trevirke kan en måte være å legge opp en produksjon hvor man ikke kapper fra løpende lengde, men fra fingerskjøte materialer. Fingerskjøter man før man kapper, blir det null kapp.

– Når det gjelder gips, er det muligheter for å produsere mer presist. Det kommer til å bli mye mer prefabrikasjon og skreddersøm, der man har en presis produksjon.

– På emballasje finnes det i dag leverandører som bruker gjenbruksemballasje, og har gjort det i lang tid. Det er flere som kan lære av slike erfaringer.

Styrker konkurransekraften

Så prefab og elementbygging vil generelt sett være med på å redusere avfallsmengden?

– Ja. Det som kommer til å skje når vi stiller krav til avfallsfrie byggeplasser, er at man må industrialisere produksjonen – det må produseres i større grad utenfor byggeplass, og deretter leveres på byggeplass, sier Moen.

Han vektlegger at det som blir utfallet av en økende industrialisering i produksjonen er at kostnadene reduseres.

– Avfallsreduksjonen alene vil utgjøre ganske mye. I tillegg kommer effekten av industrialiseringen. Kostnadsreduksjon vil medføre at industrien styrker konkurransekraften. Så kravet om avfallsfrie byggeplasser vil være et press i bransjen, som fører til en utvikling som vil styrke bransjens konkurransekraft – det er et viktig bi-produkt, fastslår Moen.

I kjølvannet av en regional dialogkonferanse i Sandnes tok Moen et initiativ overfor bransjen som har resultert i at Moen og leverandørutviklingsprogrammet i NHO har løftet dette til et nasjonalt nivå. Styringsgruppen der har fått med 11 av de største byggherrene i Norge: kommunene Sandnes, Stavanger, Bærum, Tromsø, Bergen, Trondheim, Drammen, Kristiansand og Oslo kommune med Omsorgsbygg og Undervisningsbygg – samt Statsbygg.

– Den 8. april var det en nasjonal dialogkonferanse, der disse byggherrene fortalte at de stiller krav til avfallsfrie byggeplasser. Dette kravet vil presse frem en utvikling – og vil medføre at bedrifter som ikke utvikler seg i perioden frem mot 2021, vil være i en svekket konkurranseposisjon, sier Moen.

Videre er det satt et utviklingsløp med en workshop 8.mai, sammen med Innovasjon Norge, der man har invitert produsenter og entreprenører med mål om å få til et antall utviklingsprosjekter på konkrete produksjonsområder – der målet er å få til en avfallsfri produksjon.