Illustrasjon: Madeleine Bergheim

Illustrasjon: Madeleine Bergheim

Har klaget inn innleieforbud til ESA

Innføringen av et forbud mot innleie av arbeidskraft skal tre i kraft første april. Nå har to bemanningsselskap, ett litauisk og ett norsk, klaget til ESA.

De to bemanningsselskapene mener at den nye loven strider mot vikardirektivet og EØS-avtalen, skriver Aftenposten.

Den omstridte lovendringen begrenser adgangen til innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetakene. Og den forbyr all innleie til byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Bransjeaktører i byggenæringen har varslet at forbudet kan få store konsekvenser for dem, og bemanningsselskapet Stolt har tidligere varslet oppsigelse av 100 medarbeidere i 2023 som følge av innleieforbudet.

Allerede 25. januar åpnet ESA sak. 10. februar sendte ESA en liste med kritiske spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

ESA viser ifølge Aftenspoten til at vikardirektivet sikrer arbeidstagere i byråene, og at de spiller en viktig rolle for å sikre fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

ESA konkluderer ikke, men ber blant annet om bevis for følgende:

  • Arbeidsmarkedet ikke fungerer på en ordentlig måte, og at reglene vil føre til flere faste ansettelser.
  • At de nye reglene faktisk vil sikre arbeidstagernes helse og sikkerhet på en bedre måte.
  • Innleie faktisk har hatt negative konsekvenser i Norge.

– Hva er det som gjør situasjonen i Norge spesiell nok til å rettferdiggjøre slike restriksjoner, gitt at bruken av innleid arbeidskraft i Norge er lavere enn gjennomsnittet i EU/OECD-landene? spør ESA fra Brussel.

Rødts Mímir Kristjánsson er opptatt av å beholde loven, og har spurt arbeidsministeren om hun kan garantere at forbudet mot innleie vil bli gjennomført selv om ESA konkluderer med at reglene ikke er forenlig med EØS-retten.

– Når ESA nå har bedt om informasjon, vil departementet selvsagt gå i dialog med ESA og besvare henvendelsen, svarer Persen ifølge Aftenposten.

Kristjánsson synes ikke svaret er beroligende.

– Det er i høyeste grad usikkert om regjeringen vil sette hardt mot hardt. Det må de gjøre hvis vi skal bevare de viktigste endringene som har kommet for arbeidsfolk de siste ti årene, sier han til avisen.