Halvorsen: Rentenedsettelsene virker

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) mener at rentenedsettelsen onsdag i betydelig grad bidrar til å lette situasjonen for bedrifter og husholdninger med gjeld.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem sier at bankene bør kunne følge opp Norges Banks kutt i styringsrenta med nye kutt i boligrentene.

Men sentralbanksjefen poengterer at det kan bli vanskeligere for bankene å følge med videre ned etter hvert som pengemarkedsrenten faller og innskuddsrenten nærmer seg null.

Det samme har analytikere i DnB NOR Markets påpekt: Skulle styringsrenta falle under 1 prosent, kan folk med boliglån ikke regne med at bankene følger opp med nye kutt i boliglånsrentene.

- Viktig bidrag
- Sammen med regjeringens finanspolitiske tiltakspakke og de omfattende tiltakene for å få penge- og kredittmarkedene til å fungere bedre, gir rentenedsettelsene siden oktober i fjor et viktig bidrag til å motvirke de negative følgene av finanskrisen. Disse tiltakene har bidratt til at utslagene på aktivitet og sysselsetting har vært klart mindre i Norge enn i de fleste andre land, sier Halvorsen.

Hun sier det er tegn til at rentenedsettelsene virker blant annet ved at nedgangen i etterspørselen synes å stanse og ved en viss stabilisering i finansmarkedene.

Historisk lavt
Ny informasjon om svakere utvikling enn ventet på flere områder ligger bak Norges Banks beslutning om å kutte styringsrenta med nye 0,5 prosentpoeng til 1,5 prosent onsdag.

Dermed er styringsrenta nede på et historisk lavt nivå i Norge. Den forrige rentebunnen var 1,75 prosent, også den ble nådd mens Svein Gjedrem var sentralbanksjef. Beslutningen om å legge styringsrenta så lavt den gang, ble kraftig kritisert i ettertid.

Nå mener sentralbanken at rentekuttet onsdag vil dempe utslagene av den internasjonale lavkonjunkturen på norsk økonomi.

- Utviklingen har vært svakere enn ventet, men det er også enkelte tegn til lysning. For å dempe utslagene i norsk økonomi, er det riktig å sette styringsrenten videre ned, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Neste kutt i august
Sentralbankens rentekutt er helt i tråd i tråd med den nye rentebanen som Norges Bank tegnet i mars. Dette er den sjette rentenedsettelsen siden begynnelsen av oktober i fjor, da styringsrenten var på 5,75 prosent.
Rentenedsettelsen er også helt på linje med hva flere analytikere ventet på forhånd, blant dem analytikerne i DnB NOR Markets, som i en rapport i slutten av april spådde at sentralbanken 6. mai ville kutte styringsrenta med nettopp 0,5 prosentpoeng.

I den samme rapporten justerte DnB NOR Markets sin tidligere analyse og spådde at styringsrenten til Norges Bank kan komme helt ned i 0,75 prosent i oktober i år, etter tre nye kutt på en kvart prosent utover høsten.

Men Norges Bank har ikke funnet grunn til å signalisere endret rentebane; Fortsatt mener den at styringsrenten kan bli kuttet videre ned til 1 prosent, og at neste kutt mest sannsynlig kommer i august

Det viktigste nye
De viktigste elementene som har vært avgjørende for Norges Banks nye rentekutt, er at aktiviteten i verdensøkonomien fortsatte å falle i første kvartal.
IMF har nedjustert sine anslag for veksten i verdensøkonomien ytterligere i forhold til anslagene fra mars.

Industrilandenes bruttonasjonalprodukt ventes å falle med 3,8 prosent i år.
Sentralbankens hovedstyre legger også vekt på at industriproduksjonen falt videre i årets første måneder, selv om fallet var mindre i februar og mars enn i januar.

Veksten i Kina har på den annen side tiltatt, og det er tegn til stabilisering i andre såkalte fremvoksende økonomier. Her venter IMF en vekst på 1,6 prosent i år.