Gløshaugen idrettsbygg – Gi2020

Gløshaugen og NTNUs idrettsbygg vekker trolig minner – forhåpentlig gode – hos mange som har hatt sine studiedager der. Men med byggingsmasse som skriver seg fra 1966 og 2006 var tiden inne for en grundig oppjustering av bygget.

Fakta

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Idrettsbygg

Bruttoareal: Totalt ca. 5.500 kvadratmeter, rehabilitert areal ca. 4.000 kvadratmeter.

Byggherre: SiT

Totalentreprenør: Skanska Norge

Prosjektkostnad: Ca. 50 millioner kroner ekskl. mva.

Arkitekt: Eggen arkitekter

Byggeledelse: WSP

Rådgivere: RiB: Siv. Ing. Danielsen l BiBr: Brannrådgiverne l RiAku: Sweco l RiGeo: Multiconsult l RiE: Vintervoll l RiV: VVS Kompetanse l Miljø: Cowi

Underentreprenører og leverandører: Riving, grunn- og utomhusarbeider: Tverås Maskin og Transport l Elektro: Vintervoll l Rør: Ole Sivertsen l Ventilasjon: Bryn Byggklima lStål: Skanska Stålfabrikken l Mur og flis: Bugge Murmesterfirma l Glass og alu: Glassbygg l Taktekking: Mestertak Entreprenør l Maler: MTG l Byggrenhold: NRS Norge l Solskjerming: Vental l Trapper og rekkverk: Byggmetall l Automasjon: Schneider Electric l Branntetting: RH Prosjekt l Gulvstøp og gulvavretting: RS Gulv l Fast innredning: Otretek l Lås og beslag: Certego l Himling: Modulvegger l Blikkenslager: Trønderblikk l Stillas: UCO l Byggevarer: Optimera l Dører: Swedoor l Vinduer: Nordan

I disse dager kan Skanska levere fra seg det ferdige arbeidet, etter at store deler er totalrenovert, ved siden av at hele inngangspartiet er utvidet og endret.

– Vår jobb har vært å totalrenovere deler av idrettsbygget, forteller prosjektleder Thomas Ramberg fra Skanska. Det vil si at den eldste delen, fra 1966, er totalrenovert, mens man ikke har gjort noe med den delen som ble bygget på i 2006.

– Stort sett har det vært snakk om innvendige arbeider i tillegg til at vi har bygget en ny glassfasade i fronten og nytt inngangsparti, sier han.

Krevende rehabilitering

Ramberg sier videre at det har vært en relativt krevende jobb.

– For min del, som relativ fersk, har jeg ikke vært med på rehabilitering tidligere, men det er jo en kjempespennende og lærerik ny erfaring. I Skanska-sammenheng er det en relativt liten jobb, men det har vært mange interessante prosesser å være med på. Vi har vært avhengig av korte beslutningsveier både fra rådgivere, konsulenter og byggherre, og ikke minst brukerne. I rehabiliteringsprosjekter støter man ofte på overraskelser, det var et gammelt skall som skulle bringes opp til 2019-standard. Det har blitt mange utfordringer underveis, sier han, og nevner ikke minst ventilasjonssystemet som skal sørge for riktige luftmengder og riktige temperaturer for de som skal bruke bygget til trening.

– Og det viktigste med et prosjekt som dette er jo at det blir fornøyde brukere.

God prosess

Prosjektsjef Krister Jacobsen fra Skanska i Midt-Norge supplerer med at det har vært en veldig god prosess med brukerne underveis.

– Både byggherren Sit (Studentsam-skipnaden) og de som skal trene her har vært veldig på, de har vært både løsningsorientert og sterkt involvert i hvordan dette skulle bli. Det har vært et av suksesskriteriene i dette prosjektet, sier han.

Det er for øvrig ingen tvil om at et slikt idrettsbygg er populært blant studentene. På topp kan det være snakk om over 2.000 brukere per dag. I byggeperioden var deler av bygget i bruk frem til 1. april i år.

Omfattende jobb

Selve jobben har omfattet mye forskjellig.

– Blant annet har vi revet opp kjellergulvet og lagt nye bunnledninger, sammen med drenering. Videre har vi hatt mye saging av betong, det har vært blant de største utfordringene bygningsmessig. Hensikten med det har vært å åpne opp arealene. Så er det etablert nye garderober, ny treningssal med sportsgulv, nye trappeløp, tekniske rom og tekniske installasjoner sammen med nytt inngangsparti og front ut mot Christian Fredriks gate som går forbi, forteller Ramberg.

Arbeidet med rigging og så videre startet like før siste årsskifte, så var det en del arbeid med rivning før man kunne gå i gang med selve byggingen.

Det som ble en spesiell utfordring i byggeprosessen var at det skjedde samtidig som traseen for den nye metrobussen i Trondheim ble lagt opp. Det gjorde det nødvendig med oppgradering av holdeplassene foran fronten av idrettsbygget, og med det fulgte veiomlegging i perioder som ga ekstra utfordringer med store transporter til og fra bygget.

– Generelt sett har her vært trangt, uten at jeg vil overdramatisere det, sier Ramberg. Han er også fornøyd med at hele prosjektet er gjennomført uten noen skader for arbeiderne.

Miljøprofil

Han forteller også at i utgangspunktet hadde ikke prosjektet noen miljøprofil eller spesifikke miljømål, og i og med at det ikke skulle gjøres noe med fasader og så videre er det vanskelig å regne på besparelser.

– Det vi tilbød, og byggherren bestilte, var en ny type innovativ lysstyring gjennom sensor slik at det tennes og slukkes ut fra personbelastning. Ut over det er det ikke så mye å si om det miljømessige ved bygget. Når det gjelder oppvarming, har NTNU en egen fjernvarmeledning som går inn til bygget. Siden dette er et treningslokale, har utfordringen ellers vært å få det kaldt nok og få nok luft i enkelte rom her.

Utviklingsprosjekt

Rehabiliteringen av idrettsbygget har vært et utviklingsprosjekt, der Skanska har levert både skisse- og forprosjekt.

– Det er også på sin plass å si at vi har vært utrolig fornøyd med underleverandørene som har vært med i prosjektet. De har gjort en kjempegod jobb og de har vært meget løsningsorienterte, sier prosjektleder Thomas Ramberg.

Bygget vil etter rehabiliteringen ha Inngangsparti, vestibyle, garderober og tung styrketrening i kjeller. I plan 1 finner man klubbhus for NTNUI, kontor for SIT idrett, løperom, buldrerom, stor og åpen treningssal, samt toalettrom.

Byggets nye fasade mot Christian Fredriksgate har fått en oppgradering med glass og aluprofiler som gir lysinnslipp og som vil kommunisere godt med omgivelsene.