Frykter for fredede bygninger

I en undersøkelse avdekker Riksrevisjonen det den mener er vesentlige svakheter ved kulturminneforvaltningen og Miljøverndepartementets arbeid med å realisere målene på området bygningsvern.

Svakhetene gir risiko for at disse bygningene kan gå tapt, konkluderer Riksrevisjonen.

- Samfunnet kan miste viktige kilder til kunnskap, opplevelser og identitet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonen mener blant annet at kulturminneforvaltningen gjør for liten bruk av virkemidlene innsigelse, påklage og fredning.

Svakhetene ved kulturminneforvaltningen er så store at de gir risiko for at de nasjonale målene på området ikke blir nådd innen 2020, påpeker riksrevisjonen.

For lite info
Riksrevisjonen mener at Miljøverndepartementet ikke har tilstrekkelig styringsinformasjon på bygningsvernområdet.

Departementet og Riksantikvaren mangler blant annet informasjon om tap av verneverdige bygninger, om hvordan fredingsmassen er sammensatt, om tilstanden til fredede bygninger og hvilke samiske bygninger som er automatisk fredet, påpeker Riksrevisjonen.

Departementet har heller ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan Riksantikvaren, Sametinget, fylkeskommunene og kommunene bruker virkemidlene disse instansene har til rådighet, framgår det av rapporten

Denne mangelen på informasjon gjør at departementet ikke har et godt nok grunnlag for å vurdere om målene er nådd og for å kunne gi nødvendige styringssignaler til forvaltningen.

Riksrevisor Jørgen Kosmo sier han forventer at Miljøverndepartementet vil prioritere dette arbeidet framover.

I liten grad
Virkemidlene som kulturminneforvaltningen har til rådighet, ligger i plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

Riksrevisjonen mener at både Riksantikvaren og fylkeskommunene i for liten grad bruker virkemidlene innsigelse og klage for å hindre tap av verneverdige bygninger.

Det blir også i liten grad tatt initiativ til å fatte vedtak om fredning og foreløpig fredning av bygninger, påpeker Riksrevisjonen.

Den bemerker også at saksbehandlingen i fredningssaker er lang, og at kulturminneforvaltningen har en omfattende restanselisten.

Riksrevisjonen mener det også er uklart hvordan en skal forstå og følge opp vedtektene i kulturminneloven om at alle samiske bygninger eldre enn 100 år, er automatisk fredet.

- Vi forventer at arbeidet med å avklare bruken av loven blir prioritert, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.